Den tysk-østerrikske poesiuka 2016/17

Den tysk-østerrikske hoppuka betyr Den tysk-østerrikske poesiuka på Olympiastadion. Under hele hoppuka feirer vi verdens vakreste vintersport med dikt, foto og prosa. I Den tysk-østerrikske poesiuka 2016/17 har vi publisert fotografier og tekster fra følgende fantastiske bidragsytere: Tom Ingar Eliassen, Jo Torkjel Fenne, Arne Ruset, Tom Stalsberg og Espen Tveit. Gjenopplev poesiuka her!

Espen Tveit startet ballet med Norwegian Ski-jumps, en fotobok med bilder av gamle hoppbakker som er i ferd med å forsvinne i naturen.

Hyllibakken / Spydeberg 2012
Hyllibakken. Foto Espen Tveit.

Se smakebiter fra Norwegian Ski-jumps her. Og les omtale av boken her: Raw Air anno 1950 – Peder Samdal.

Deretter var det klart for en av veteranene i poesiuka, Tom Stalsberg, som har vært med siden oppstarten. I år leverte han nok en fantastisk dikt (med den lengste tittelen i Olympiastadions historie).

Og det skjedde i de dager at det utgikk en stilkarakter fra Keiser Oberstdorf at hopperne måtte ha startnummeret opp ned, sponset av Red Bull & shit og verdens undergang.

Renndag 3: Jeg hopper 143 m e. Kr. Hopper forbi profeten som alltid har for korte ski. Hopper etter Børli som hilser med harens puls, faller etter Jacobsens gravemaskiner, ser Moren Vesaas som strekker språket langt forbi alfabetets K-punkt, ord over grind.

På den siste dagen av 2016 fikk Jo Torkjel Fenne sin debut i Den tysk-østerrikske poesiuka, der han tok oss med tilbake til en av sine gamle hoppbakker: Hæsthauet.

Eg og bror min og nokre ungar og andre sysken, tok blank spade og kaffi i sekken, spente våre langrennski og rente oss så fagert i lia (kor kyrne om somaren går med djupe hovud). Gjere Hæsthauet oppatt, spa hopp i næraste bratte kneik. Lenger oppe, på andre sia av vegen, gjorde eg hæsthauet revisited aleine for lenge sia. Eg spadde hopp. Eg langrennshoppa for meg sjølv, og raka snøen med ræva da nabokaillen kom støvelsubbende og sa her kan du ikkje hoppe, det er ein vatnleidning her, ein vatnleidning, sa han.

Arne Ruset er fast inventar i poesiuka. Han har tidligere skrevet dikt om Simon Amman, Ingolf Mork og Bjørn Wirkola. Denne gangen tok Ruset en tur på gamle trakter og besøkte Løklibakken, som ligger der Romsdalen møter Sunnmøre. I Løklibakken ble det arrangert NM i 1968 og Ruset var med i tråkkegjengen i bakken.

lokli

Oppe i heiene ein stad, der Sunnmøre møter Romsdal, ligg ein bortgøymt dal mellom knausar og lier. I regnvåte vårmorgonar, eller på solvarme sommarkveldar, fløyter svarttrasten frå grantoppane i denne dalen. Seljekjerra bøyer seg i brisen. Og innimellom siglar hauken over ei snart attgrodd lysning i lendet, på jakt etter rov. Vinters dag er dalen inneslutta og taus. Knapt kråkene finn grunn til å gjere sin visitt, endå mindre folk.

Les hele teksten her: Løklibakken in memoriam

Etter Arne Ruset kom Tom Ingar Eliassen. Eliassen har skrevet både om fotball, skihopp og sykkel for Olympiastadion, og denne gangen var han klar med et nytt dikt, Alt det som ikke skjedde, der publikumsfavoritten Eddie the Eagle dukket opp.

Noen dager etter at pallen var besatt av Kamil Stoch, Piotr Zyla og Daniel-André Tande, serverte Endre Ruset oss nyskrevne haikudikt om hoppsporten mest populære utøver, Noriaki Kasai.

Vil du lese flere dikt og skjønnlitterære tekster om skihopping? Bestill Den tysk-østerrikske poesiuka for kun 150 kr.

hoppuka

hoppbudstikka