Der jeg vokste opp var Toni Polster den største helten som fantes. Vi spilte fotball, hver dag, Andi og jeg. De to store bjørkene på sletta var målet. Andi og jeg gikk i samme klasse, […]
Kategori: Fortelling
Farlig midtsommer – del VI – Marius Lien
På finaledagen ruslet jeg mot «Bar dos sem ingressos» sammen med Rafael, som bekreftet at Leandros tilbakekomst – som lot vente på seg kvelden bronsefinalen ble spilt – nå hadde funnet sted. Min egen skyldfølelse, som hadde […]
Farlig midtsommer – del V – Marius Lien
Det var lørdag, og Brasil skulle møte Nederland i bronsefinalen. Jeg hadde gitt opp begge artiklene, både den om roing og den om gamlingen fra 1950, det var umulig å få skrevet ett ord. Leandro […]
Farlig midtsommer – del IV – Marius Lien
Neste dag var avisene fullstendig nådeløse. Det var null medfølelse med Brasils spillere, og giften var overraskende sterk. Det virket som om journalistene mente spillerne hadde begått en forbrytelse mot dem. At Tyskland scoret fire […]
Farlig midtsommer – del III – Marius Lien
Etter et par timers meningsløs nettsurfing på hotellet gikk jeg ut igjen, klokka var nærmere fem. En taxisjåfør ved bussholdeplassen hadde satt opp en liten fotballbane i bakvinduet, med bamser som spillere og fans. «Er […]
Farlig midtsommer – del II – Marius Lien
Formen var på topp da dag to i Rio grydde, og jeg startet med en joggetur til Flamengo-parken og stranda, rett nedenfor hotellet. Det var her seilekonkurransene skulle bli avholdt to år fram i tid, […]
Farlig midtsommer – del I – Marius Lien
Innflyvningen sørfra til Rio de Janeiro er fantastisk. Er du heldig kan du først få med deg en scoring på Enghenão stadion, hjemmebanen til fotballaget Botafogo, et stykke nord for sentrum. Litt senere et Flamengo-mål […]
Løklibakken in memoriam – Arne Ruset
Oppe i heiene ein stad, der Sunnmøre møter Romsdal, ligg ein bortgøymt dal mellom knausar og lier. I regnvåte vårmorgonar, eller på solvarme sommarkveldar, fløyter svarttrasten frå grantoppane i denne dalen. Seljekjerra bøyer seg i […]
Mens vi venter på Franco Nones – Laila Stien
En gang i tida var jeg med i Holmenkollrennet. Som funksjonær. Kanskje litt drøyt å kalle det funksjonær, men jeg hadde oppgaver. Eller rettere sagt jeg hadde én oppgave. Den var til gjengjeld veldig viktig. […]
OLYMPIASTADION 