Her kommer den Svarte Svanen! – Niillas Holmberg

– Historien om Janne Ahonens 240 metersvev i Planica i 2005 –

For ti år siden stod to menn og røyket på balkongen til et slovensk hotell. De angret på å ha stiftet litt for godt kjennskap til nattelivet i det lille tettstedet Planica. De finske skihopperne Janne Ahonen og Risto Jussilainen hadde ranglet fra bar til bar til langt ut på natta. Nå som morgenen kom skulle de om noen få timer konkurrere i den største hoppbakken i verden.

janne6

2004-2005 sesongen, dominert av Janne Ahonen, nærmet seg slutten. Ahonen hadde vunnet hoppuka, verdensmesterskapet og sikret seg sammenlagtseieren i verdenscupen med et rekordantall verdenscuptriumfer, tolv seirer i løpet av en eneste sesong.

janne7

I oppvarmingen til konkurransen unngikk Ahonen og Ristolainen nærkontakt med den finske treneren, Tommi Nikunen. Det så ut som om nattens herjinger skulle forbli en hemmelighet – for en stund.

Rennet denne dagen skulle vise seg å bli en av de mest underholdende og farligste i hoppsportens historie. En dusin indviduelle, nasjonale rekorder ble satt. Verdensrekorden ble brutt flere ganger.

janne1

Oppe i tårnet storkoste de to synderne seg. Ute på bommen, i påvente av å sette utfor, skrek Jussilainen: ”Folkens! Her kommer den Svarte Svanen!” Spent på utfallet stod Janne Ahonen sammen med Matti Hautamäki ved siden av bommen mens jubelbruset som steg opp fra publikum nede på sletta. Den spøkefulle finnen Jussilainen landet på 224.5 meter.

Men rennleder Bertil Palsrud hadde langt fra sin beste dag på jobben. Da Dimitrij Vassiljev hoppet 228 meter, ville Nikunen, finnenes trener, få konkurransen stoppet. Ahonen hoppet 233.5 meter i første omgang, og brøt med det sin gamle rekord. I sisterunden var hovedfokuset på Hautamäki og Bjørn Einar Romøren som dominerte i kampen om verdensrekorden. Romøren ødela Hautamäkis feiring med et hopp på 239 meter. Så, for siste gang i sesongen, trakk Ahonen en kanin opp av hatten.

Janne2

På grunn av en spektakulær take-off og alarmerende gunstige vindforhold, var Ahonen mange meter over bakken da han nådde 200 metersmerket. ”Kongeørnen” kræsjet ned på 240 meter. Resultatet: Et brukket ribbein og skarpe smerter nederst i ryggen. Ingen verdensrekord. Kun Lahti skimuseum ble belønnet med en knust hjelm til samlingen sin.

Den anerkjente forskeren Mikko Virmavirta lagde en utmåling av den hypotetiske lengden til Ahonens hopp, om ikke Ahonen hadde trukket i nødbremsen og avbrutt svevet for tidlig. Lengden ville i følge Virmavirtas utregninger da vært på 254 meter. Selv lengden i hoppet der han falt er det stilt spørsmålstegn ved. Ahonen er overbevist om at han landet på 244 meter.

Janne3

Det var svirebror Jussilainen som kom først til Ahonen etter fallet. Den skrekkslagne vennen styrtet så fort til at han ved et uhell sparket Ahonen i nedre del av ryggen, akkurat der fallet hadde rammet han verst. For den skadde hopperen var smerten en lettelse – han var ikke lammet! Etter fallet nektet Ahonen sykepleie og medisinsk sjekk. Han var redd alkoholnivået i blodet ville vises i blodtestene og avsløre gårsdagens nattlige eskapader. Det som skjer i Planica, blir i Planica.

janne5

Det er en særegen sammenheng mellom suksess i skihopping og en vill livsstil. Det er utvilsomt en del av sporten. I følge Ahonen tvinger angeren etter å ha oppført seg som en idiot og ikke fulgt reglene fram et helt spesielt fokus.

Etter konkurransen i Planica sa Ahonen at i 2015 ville det være mulig å hoppe trygt helt ned på 260 meter. En av hoppsportens største legender visste hva han snakket om. Det han mest sannsynlig ikke visste og heller ikke kunne forestille seg som en mulighet, var at han selv ville være en av hopperne som ti år senere skulle jage den rekorden.

janne4

Les flere litterære hopptekster her!

Niillas Holmberg: For Janne

Endre Ruset: Noriaki Kasai-variasjonene

Erlend O. Nødtvedt: Bergensbakken in memoriam

Arne Ruset: Ammann

Endre Ruset: Mirakelet i Utsjoki