Jeg staker
ergo er jeg.
Jeg sitter bakerst
i smørebussen.
Med en ubrukt klisterhjerne.
Hun spør:
Er det skibytte i himmelen?
Jeg legger glider under puta.
Sovner i cirka fem mil.
Våkner av en liten sommerfugl.
Midt på vinteren som regner bort.
Som dopes ned i tide.
Hvor ble det av frostnettene? Hvor ble det av gleden?
Hvor kan jeg kjøpe gullet?
Hun spør:
Er det startnummer i himmelen?
Jeg lytter etter det vindkastet
som kan gi meg VM-feber.
Jeg hører ingenting.
Pakker sammen skiene
og går fiskebein mot lyset.
Hun spør:
Hvorfor vinner alltid startnummer Satan?
Jeg svarer:
Kan ikke du holde kjeft a, det er snart stafett.
Et lite stykke Norge.
/
Les flere dikt av Tom Stalsberg:
Lyden av det siste skihoppet, en ode til Mork
Jeg er litt ustø, kanskje hånda er nedi: 17, 17, 5, 18
Hør første episode i Olympiastadions podkast!
