Vibrerende svensker – Peder Samdal

Mens norske medier er fulle av svenske parallellsamfunn, er Erik Niva ute med en bok om fotball og det nye Sverige, Känner ni vibbarna? Den forteller oss langt mer om Sverige enn det sjokkerte, norske statsledere klarer.

Erik Niva er Sveriges fremste fotballjournalist, med Aftonbladet som arbeidsgiver, og han har i en årrekke skrevet en av Sveriges mest populære fotballblogger, sammen med Simon Bank. Med jevne mellomrom har Niva samlet sine beste artikler og reportasjer og gitt dem ut i bokform. Den nya värdsfotbollen, Livet längs linjen og Utväg: Fotboll er alle referanseverk for oss som elsker fotball og som leter etter speilbilder av samfunnet i fotballen.

Nå er Erik Niva igjen bokaktuell og i norsk sammenheng kunne ikke timingen vært bedre, da frykten for svenske tilstander har nådd nye høyder her på berget. Boken starter i beryktede Husby, utenfor Stockholm, september 2013 og avsluttes i samme by i mars 2016.

Känner ni vibbarna? er en reise gjennom det nye Sverige. Fra de mye omtalte bydelene utenfor Malmö og Stockholm, til folkhemmet i Norrköping og Östersund, det tradisjonelle, sosialdemokratiske Sverige, som også merker at verden har blitt mindre. Reisen foregår i den viktigste svenske folkebevegelsen, nemlig fotballen. I utallige svenske bydeler og byer er det fotballklubbene som gir folk troen på seg selv, på plassen de kommer ifra, uansett opphav, uansett nivå. I boken står spillernes historier side om side med historiene til supporterne, trenerne og de frivillige. Den handler om flyktningkrisen og flyktninger som på spørsmål om hvor de er på vei, svarer: Til Zlatans land. Den handler om integrering, om kurdere og syrere som danner egne klubber (Assyriska og Dalkurd)  og spiller seg til toppen av svensk fotball. Den handler om det nye Sverige og lokalsamfunn som prøver å få ting til å fungere.

Erik Niva sammen med sin nye bok.
Erik Niva sammen med sin nye bok.

Når vi krever gull i Tsjekkia

Känner ni vibbarna? peker fram og tilbake til den fantastiske sommeren i Tsjekkia i 2015, der Sverige tok gull i U21-EM. U21-lagets bragd vakte et enormt engasjement og sårt tiltrengt fremtidsoptimisme i et hardt prøvet Sverige.

Vi møter Alexander Milosevic og John Guidetti, to av gullvinnerne, som på hver sin måte representerer det nye Sverige. Milosevic, oppvokst i Rissne, utenfor Stockholm. Med Milosevic som en av stemmene, forteller Niva om forholdene i en av de såkalte parallelsamfunnene, der kriminalitet, vold og selvmord er noe de fleste ungdommene opplever i nær omgangskrets, og der tilliten til det svenske storsamfunnet er svakere enn på lenge. Da raseriet og flammene herjet i Sverige i 2013, ble Milosevics gamle skole påtent.

John Guidetti har en annen bakgrunn, men hans sterke sult etter å bli fotballspiller ledet også han til Rissne. Guidetti vokste delvis opp i en velstående Stockholm-bydel og i Kenya, der foreldrene periodevis jobbet. I Kenya spilte Guidetti fotball med guttene i Mathare United, som ofte kom fra slumområdene i Nairobi. Han var fast bestemt på å bli fotballspiller og da han returnerte til Stockholm, overtalte han faren til å kjøre til Rissne og Husby så ofte som mulig, slik at han kunne spille fotball med de beste i byen. Guidetti har også fått æren av å være avbildet på forsiden. Jäg er fotboll, har Guidetti utalt da han en gang ble spurt om hvor mye fotball betyr for han. Niva har tatt han på ordet og plassert han inni en fotball.

(Intervju med John Guidetti etter at Sverige slo Danmark 4-1 i semifinalen. Aleksander Milosevic kommer inn mot slutten av videoen)

Sinte, unge gutter

I Dagsrevyens reportasje fra Sverige er Anders Magnus nettopp i Husby, der han blir møtt med trusler og steinkasting fra ungdomsgjenger. Politiet uttaler at de ikke har like god kontroll over alle områdene lenger og at de bærer skuddsikre vester når de går inn i visse bydeler. I disse områdene representerer fotballen en av de få positive aktivitetene ungdommer kan drive med. Hjemme i Oslo ser vi det samme. Fotball er en utrolig viktig møteplass og arena for integrering. Kanskje viktigere enn noensinne. Derfor er det urovekkende at det blir stadig dyrere å drive med organisert fotball. Det koster stadig mer å følge opp barn og ungdom som vil spille fotball. Både i kroner og tid.

I Sverige har fotball lenge blitt regnet som en arbeiderklassesport, noe som også gjenspeilte seg i bakgrunnene til spillere på landslagene. I dag er dette i ferd med å endre seg. Mange av de beste spillerne kommer i dag fra familier fra de rikeste delene av landet. Sammenlignet med Norge har Sverige alltid vært et mer delt samfunn, med adel og en rikmannskultur som aldri har fått skikkelig fotfeste her hjemme. Der barn fra disse familiene spilte tennis og kjørte alpint, utfolder de seg i dag i økende grad på fotballbanen. I en av reportasjene besøker Erik Niva Brommapojkarna, som har tilhørighet til et velstående område i Stockholm og er kjent for sin ungdomssatsning. Spennende spillere som Ludwig Antonsson (København og Sverige), Albin Ekdal (Hamburg og Sverige), John Guidetti (Celta Vigo og Sverige) og Jacob Une Larsson (Djurgården og Sverige U21) har alle bånd til Stockholms-klubben. Brommapojkarna har produsert gode spillere før, men den store generasjonen som kommer opp nå, representerer noe nytt i fotball-Sverige.

I Norge ser vi lignende tendenser, med fotballklubber som drives stadig mer profesjonelt, med akademier og lønnende trenere, finansiert av høye treningsavgifter. Klubbene som sliter mest med denne utviklingen, er selvfølgelig klubbene i fattige nabolag, der mange foreldre ikke har råd til å betale treningsavgiftene. Men det er nettopp i disse klubbene som gjør den viktigste jobben, med tanke på integrering og skapelse av en tilhørighetsfølelse. Hva vil skje med disse barna og ungdommene som ikke får muligheten til å være med i sportsklubbene? Da snakker vi om en farlig utvikling. Da kan det virkelig smelle. Fotballen har lenge vært overlatt til seg selv og har langt på vei løst et samfunnsoppdrag på en glimrende måte, men spørsmålet nå er om ikke oppdraget har blitt såpass mye større og viktigere, at offentligheten må inn med langt mer innsats og økonomiske midler. Alternativet er dårligere og garantert dyrere.

Forbildet Harmeet Singh. Foto: Molde FK.
Forbildet Harmeet Singh. Foto: Molde FK.

Mannlige forbilder

I slutten av april var jeg på Grorud og så NM-kampen mellom Grorud og Molde. Solskjærs menn slet seg til en ufortjent seier, men det som gjorde mest inntrykk var å se hvor utrolig populær Harmeet Singh var blant de mange guttene som møtte opp. Alle kan ikke bli toppspillere, men alle trenger forbilder, og for de fleste gutter er fotballspillerne noen de ser opp til. For disse gutta var Moldes midtbanedirigent et forbilde. En som lignet på dem selv.

Spørsmål rundt forbilder og unge gutter ble også fremhevet av Aftenpostens Helene Skjeggestad i «Ikke glem guttegjengen på hjørnet». Uten gode forbilder vil veien bli enda vanskelige for mange gutter. Det er en debatt i debatten som får altfor liten plass. Hvis vi ikke trekker fram de vellykkede historiene står vi i fare for å produsere selvoppfyllende stereotypier, der unge gutter med innvandrerbakgrunn forblir problembarn og ikke inntar arbeidslivet og studier, slik som mange jenter med innvandrerbakgrunn gjør.

Känner ni vibbarna? er full av historier om integrering som fungerer og engasjerer lokalbefolkningen. Noen vil sikkert anklage Niva for å være romantiserende på fotballens vegne, for å fokusere for mye på de vellykkede historiene, og for å ikke stille de vanskeligste spørsmålene. Men dette er ikke en konfliktorientert bok og takk for det, dem finnes det nok av. Niva peker ganske enkelt på et integreringsverktøy som fungerer. Känner ni vibbarna? lever opp til sin åpningsetning: Fotboll får mig att tro på Sverige. Jeg tror både på Erik Niva og fotballen. La oss bruke den enda mer. I Norge og Sverige.

(Sjekk ut det fantastiske opptaket av John Guidetti som rapper Känner ni vibbarna? Den uoffisielle EM-sangen til Sverige, som Niva hentet boktittelen fra.)

Les også:

Bokomtale – Min resa till ÖFK

Olympisk samtale – med Per Olov Enquist