Bokomtale: Min resa till ÖFK

Östersunds FK går nye veier for å nå toppen av svensk fotball. Der noen klubber engasjerer mentale trenere og ernæringsfysiologer, har ÖFK ansatt fire kulturcoacher.

I 2012 satte klubben opp et teaterstykke med både administrasjon og spillere som skuespillere, og i 2013 startet de et skriveprosjekt som har resultert i en egen bok. Tilsammen rommer «Min resa till ÖFK» historiene til 45 personer tilknyttet klubben: Assistenttrenere, forsvarsspillere, fysioterapeuter, klubbleder, markedsansvarlige, materialforvaltere, manager, spisser, sikkerhetsansvarlige, ungdomstrenere, økonomer. Alle forteller om valgene som har ledet dem til ÖFK og Östersund.

Tanken bak det kulturelle prosjektet har vært å utfordre spillerne mentalt. Gjennom å plassere dem i situasjoner de ikke nødvendigvis er komfortable med skal de vokse som personer og ta med seg erfaringene ut på fotballbanen. Målet er få modige spillere.

Boken inneholder fortellinger om motstand, nederlag, skader og sykdom. Veien til ÖFK har ikke nødvendigvis vært enkel. For fotballspillernes vedkommende handler det om klubber som ikke vil satse på dem, talent som forsvinner i manglende motivasjon og skadeopphold, drømmer som møter virkeligheten nede i det svenske divisjonssystemet. Mange har vurdert å legge opp. Er det virkelig verdt å vie hele sitt liv for å spille i svensk 2.divisjon? Forsvarsspilleren Robert Hammarstedt skriver:

«Ordet fotboll fick mig att få kväljninga, jag var fullkomligt spyless på all tid jag lagt ner».

Motgangen er muligens forklaringen på spillernes hengivne oppslutning om ÖFKs satsning, med leder Daniel Kindberg og manager Graham Potter i spissen. Spillerne setter pris på å være med på et annerledes opplegg, som har vært med på å gi en sterk klubbfølelse og tilhørighet.

En av de mer spesielle reisene til ÖFK blir fortalt av sikkerhetsansvarlig Jocke Jansson. I 2011 jobbet han som vakt på et utested i Östersund. En sen kveld måtte han kaste ut en mann som danset i bar overkropp og nektet å følge vaktens anmodninger om å kle på seg. Mannen som ble kastet ut het Jonas Nilsson og var markedssjef i ÖFK. Ett år senere ringte markedssjefen og tilbød Jansson jobb som sikkerhetsansvarlig i ÖFK. Jansson takket ja.

«Min resa til ÖFK» har blitt til i samarbeid med det svenske forfatterlandslaget i fotball. En rekke forfattere, ledet av kaptein Magnus Sjöholm, reiste til Östersund og holdt skrivekurs for hele klubben. Resultatet har blitt en unik dokumentasjon på hva en fotballklubb er og en påminnelse om at en fotballklubb er mye mer enn de elleve spillerne som er på banen.

Hva med norsk fotball? Finner vi en norsk klubb som tenker annerledes om klubbutvikling? Som kan ansette en kulturtrener? Som synes det høres spennende ut med et bokprosjekt som involverer hele klubben?

En mulig kandidat kan være Odd, som skiller seg ut fra resten av toppfotballen med å ha en bevisst miljøprofil. Mye takket være sin direktør Einar Håndlykken, som er tidligere leder i miljøstiftelsen Zero. I vinter spilte Odd alle sine treningskamper i grønne drakter. Og i mai plukket Odd-laget søppel på strendene i Grenland, for å promotere den internasjonale strandryddedagen. Odd har som mål å bli verdens mest miljøvennlige klubb.

Siste nytt ifra annerledesklubben i Östersund er at de innleder et samarbeid med Libya om å utvikle landets fotballtalent. Unge, lovende libyske fotballspillere skal sendes til Östersund for å studere og spille fotball. Avtalen innebærer potensielt klingende mynt i kassa, samtidig som den åpner for en spennende kulturutveksling.

Les også:

Bokomtale: Katedralen i München

Olympisk samtale – intervju med Per Olov Enquist

Følg Olympiastadion på Facebook

Følg Olympiastadion på Twitter