Alvdal – Skisportens universitet / Intervju med Thor Gotaas

Thor Gotaas prater mens han åpner en pappeske. Tar ut bok for bok, og stabler dem på gulvet. Alvdal – Historien om skiløperbygda er ferdig skrevet og produsert. Jeg får en bok i hånda. Drøye to kilo med norsk kulturhistorie. Nærmere 500 sider. Om skihistorien til en bygd med ca. 2400 innbyggere. Det er lett å bli svimmel av all historie og kunnskap som finnes der ute.

I 1906 ble det funnet en ski i Alvdal, under arbeidet med å grøfte i en myr. Den stammet sannsynligvis fra noen samer, som holdt til der for rundt 1500 år siden. Noe som er et bevis på at det vært skiløpere i Alvdal i lange tider. Det er noe alvdølene er veldig stolte av. I Alvdals kommunevåpen finner du ski.

Livet i Alvdal fra gammelt av var preget av mye tungt kroppsarbeid. Hvilke sammenhenger ser du mellom det livet de levde og skiegenskapene alvdølene er kjent for?

Du måtte gå på ski for å overleve i Alvdal. Enten det var til arbeid, til skolen, til kirken, jakt eller fiske. Det var et hardt liv, hvor skiløping var en naturlig del. Mange gikk i hverdagen for å komme fra a til b. En ballast som er fin å ha når du skulle gå på ski. Arbeidet på gårdene gav også et godt grunnlag. Å slå med ljå, hugge tømmer, steinplukking, vannbæring, kumelking. Alt var kroppsarbeid. Da ble du sterk og seig. I Alvdal ble du skikket til å bli skiløper gjennom det daglige arbeidet.

Er det dette som ligger til grunn for trenerlegenden Oddmund Jensens kommentar om at Alvdal var «skisportens universitet»?

Ja, det er det. Oddmund Jensen kom dit i 1948 fordi det var så mange gode skiløpere der. Alvdal var Norges beste langrennsbygd på den tiden. Fra 1934-1960 var det alvdøler med i ni VM og OL. Mange i Alvdal kunne mye om trening og ski. Derfor reiste Oddmund Jensen ned fra Kvarv i Nordland, for å trene og arbeide med disse kara. I Alvdal fikk han en grunnutdannelse som gjorde at han siden ble en så vellykket skitrener. Sammen med Kristen Kvello fra Selbu og Magne Lundemo fra Meråker, var Jensen en av de viktigste trenerne i etterkrigstiden.

Gotaas plukker opp boken og peker på forsiden. Et sort-hvitt bilde av tre karer. To av dem løfter den tredje opp på en gullstol. Med ski og staver.

Her har du Oddmund Jensen, Erling Bjørn og Bjarne Thorshaug. Fra da Alvdal var på topp. Bildet er tatt etter de vant NM I 1959 i Porsgrunn.

alvdal

Han snur boken og peker på et nytt bilde.

Og her har du Torgeir Bjørn. Han ser ut som en Aukrust-figur. Ser ut som en luring

Ja, apropos Kjell Aukrust. Han er kanskje den personen flest forbinder med Alvdal.

Aukrust forfatterskap har betydd mye for Alvdal, og det er en stor grunn til at bygda er så kjent. Jeg har med to kapitler om Aukrust i boken. Et kapittel som er kunstnerisk versjon av skihistorien og et kapittel med en analyse av Aukrust forfatterskap og betydningen hans for Alvdal og Nord-Østerdal.

Han har så mange fine tegninger av skiløperne. Tegningene er nesten mer originale enn originalene. Klart, det er karikaturer. Det ser kanskje rart ut i dag, men det var slik det var. De hadde hjemmesydde klær. De var tynne, mangla kanskje noen tenner. Og de var veldig ivrige, på en måte som vi ikke lenger er i det moderne samfunnet. De tok skisporten veldig seriøst, men hadde det morsomt samtidig. Hvis du har vokst opp på landsbygda, kjenner du deg igjen i Aukrust sine tegninger. Dette er i mellomkrigstiden. Hvor Norge var et fattig land og det var lite annet å gjøre enn å gå på ski og skøyter, hvis man skulle ha det artig på vinteren.

aukrust
Alvdølen Martinuis, fryktløs i hoppbakken. Tegning av: Kjell Aukrust.

 

En bok om skisporten i Alvdal kan ved første inntrykk virke…

Det er ikke snevert!

Nei, det var det jeg skulle si. At du kommer innpå bygde-Norges plass i norsk skihistorie, som er helt sentral.

Det er kulturhistorie for hele regionen, som gjelder for hele landet. Hvis du går i dybden i en bygd, i en region, finner du mye som er felles med resten av landet. Jeg prøver å skrive om skisportens betydning for samfunnet de siste 2-300 hundre årene. Så vidt jeg vet er det ingen som har gått i dybden på denne måten.

Før vi avslutter må vi snakke om Bjørn Dæhlie. Faren hans kommer ifra Alvdal. Hva tror du Alvdal betydd for Dæhlie?

Dæhlie var mye i Alvdal i oppveksten. Han reiste opp dit i alle ferier. Søskenbarnet, Astrid Dæhlie, som var norsk mester, var et forbilde og Dæhlie hadde mye kontakt med henne. Han hadde også mye kontakt med Bjørn-slekta, som var dyktige skiløpere hele gjengen. Av dem lærte han mye om teknikk og trening. I boka skriver at hvis faren hadde vært fra Sørlandet, hadde han ikke Bjørn Dæhlie blitt skiløper. I hvert fall ikke så god som han ble.

Boken kan bestilles fra Alvdal Bokhandel, og er tilgjengelig i en lang rekke butikker i Østerdalen. For mer informasjon, se bokens Facebook-side.

Thor Gotaas er en glitrende historieforteller, sjekk ut denne bokpresentasjonen (nederst i artikkelen).

Les også:

Den kuriøse femmila – Intervju med Thor Gotaas (2013)

Bokutdrag fra Femmila – skisportens manndomsprøve