Femmila – Skisportens manndomsprøve (utdrag)

Av: Thor Gotaas

(Utdraget er hentet fra kapittelet: Det hardeste innen idrett på snø)

Bananer, fløte og koteletter

Vanligvis var det en hovedmatstasjon, ofte på Kikut eller ved en annen boplass i Nordmarka. Det gikk mennesker på ski innover tidlig om morgenen mot Kikut. Matstasjonen var senteret for informasjon om løpets utvikling for hundrevis av tilskuere i mellomkrigstida. De ivrigste sto nær et bord der løperne kom og satte seg ned, dampende av svette og med ønsker om rask traktering. Til matstasjonen kom det inn meldinger om tider og løpere som hadde brutt, fra Kikut ringte man til Holmenkollen for å rapportere om siste nytt.

Løperne kom susende ut av skogen. De satte seg ned på en skammel og fikk et teppe over skulderen, og mat servert: havregrøt, havresuppe, byggrøt, brødskiver, boller og vørtekake. Hvis løperen var sulten nok, åt han hva som helst: kokte egg, lapskaus, full middag med kjøtt og poteter, gjerne dessert og mye mer. Bananer var vanligste frukt, blåbærsuppe og fruktsuppe var også populært. Det gikk i saft, kaffe, te, kald mjølk, fjøsfersk mjølk, brus, vørteøl og blåbærsaft.

Sven Utterström spiste vanligvis ikke før etter 30 kilometer, han ble ugrei i magen og sparte heller maten til slutten av rennet. Han mintes det svenske mesterskapet i 1924 da han drakk mye fløte under skirenn og fikk diaré resten av løpet. Først da han fikk i seg to kopper havresuppe, ble magen bedre og energien kom tilbake. Senere var havresuppe favoritten. Hver nasjon hadde sine spesialiteter innen mat og drikke på ei femmil, men de fleste likte havre og blåbærsuppe. Det gjorde også finnene, som i tillegg spiste ekstra tung kost.

I 1928 lå Martti Lappalainen i Nordmarka og trente til femmila. En finsk minister i Oslo inviterte ham på besøk og lot også to av sønnene sine håndhilse på skiløperen. De avtalte at brødrene skulle stå privat matstasjon ved 40 kilometer.

Brødrene dro til skogs med nystekte svinekoteletter i sekken. Mye folk og trengsel både på trikken og i løypa forsinket dem. Fordi Lappalainen også gikk fort, rakk ikke brødrene fram. Motet hans sank flere hakk da brødrene ikke sto på avtalt sted. Stor var derfor gleden da brødrene var ved løypa etter 44 kilometer, og den ene viftet med en kotelett mens den andre ropte passeringstider. Lappalainen åt koteletten glupsk og fortsatte inn til seier. I det kaotiske målområdet hilste han på en lang, tynn mann som sa noe uforståelig. Først etterpå fikk han vite at det var Kong Haakon 7.

Lappalainen ga koteletten mye av æren for seieren, uten den hadde han sprukket og tapt for Kristian Hovde fra Vikersund. Også Hovde ble tilbudt en kotelett, av Johan Grøttumsbråten, men skjøv den fra seg. Han ønsket ikke å ete kjøtt i løpets avgjørende fase.

Hovde fortalte sin historie om femmila i 1928. På hovedmatstasjonen Kikut lå han seks minutter bak Lappalainen, og ledelsen krympet stadig. En snau mil før mål ropte en sekundant at differansen var fire minutter. Da stoppet Hovde og hvilte seg på stavene. «Nå må du gå, så slår du Finland!» ropte tilskueren. «Jeg går når jeg sjøl vil, for jeg er moing!» var svaret – han kom fra Modum.

Dette sa Kristian Hovde til faren Alfred da de to gikk på beina ned til Majorstua etter rennet. Da ble faren forbannet, sønnen hadde ikke tatt ut alle kreftene sine. Hvis en skulle oppnå noe, måtte en gi alt, sa han og mente det formanende, ikke som kjeft.

I åra framover satset Hovde alt på å vinne 50-kilometeren i Holmenkollen. I 1931 avtalte han og faren en matstasjon med havresuppe noen kilometer før mål for å unngå en sprekk. Tanken på å få i seg noe varmt og energigivende mot slutten telte mye når han slet underveis.

Joda. Hovde lå på annenplass etter tolv kilometer. Etter 22 kilometer ledet han med to minutter og økte til fire minutter etter tre mil, foran Ole Stenen fra Øyer. Hovde lengtet etter havresuppa og kikket etter faren, men så han ikke. Alfred Hovde fant kanskje ikke løypa den dagen, det var ikke så enkelt i mylderet av folk og oppgåtte spor, eller kanskje han ble stoppet av løypevakter eller kom for sent. Kristian Hovde drakk derfor kun det arrangøren tilbød på matstasjonen.

Etter 43 kilometer ledet han med halvannet minutt og burde klare å sikre seiren. Men så kom den fryktede sprekken, og i mål var Ole Stenen åtte minutter foran Hovde. Det ble en niendeplass på ham den dagen.

Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Utdraget er publisert med godkjennelse fra Gyldendal Norsk Forlag. Femmila – Skisporten manndomsprøve kan kjøpes her, eller i en bokhandel nær deg.

Les også: Den kuriøse femmila – Intervju med Thor Gotaas

Følg Olympiastadion på Facebook og Twitter!

Facebook: Olympiastadion

Twitter: Olympiastadion