Galleri Olympia: Statue av Kuppern – Intervju med skulptør Nina Nesje

I anledning Knut «Kuppern» Johannesen sitt 80-årsjubileum 6.november 2013 fikk Kuppern en statue utenfor Bislett stadion. Den flotte statuen er laget av skulptøren Nina Nesje. Olympistadion fikk en prat med den anerkjente skulptøren om arbeidet med Kuppern-statuen og hennes syn på idrett som kunstmotiv.

PS: Kuppern er en ikonisk skikkelse i norsk idrettshistorie. Hvordan var prosessen rundt å finne det beste motivet av Kuppern?

NN: Det var enkelt. Jeg søkte på bilder av Kuppern på internett og fant et bilde fra Squaw Valley i 1960. Verdensrekordløpet på 10 000 meter. Hvor han ligger i svingen. Det var et bilde med en voldsom drive. Og da jeg skulle møte Knut for å snakke om motiv, hadde jeg med det bilde, hvorpå han svarte at det var det beste bilde som var tatt av ham. Et dynamisk og morsomt bilde. Når både Knut og jeg syntes det var det beste motivet, ja, da måtte det bli det.

(Trykk på et bilde for å åpne galleriet)

NN: Jeg fikk låne skøytene og drakten med til verkstedet. Draktnummeret og luen. Jeg tok kontakt med NRK og fikk opptak av skøyteløpet på dvd, som jeg hadde gående i verkstedet. Igjen og igjen. Slik at jeg fikk studere akkurat hvordan han gikk. Han gikk jo på en bestemt måte. I dette løpet her lå han veldig nære snøkanten. Han barberte snøkanten, som noen sier. Det var det som gjorde at det ble verdensrekord. Han lagde ruten slik at det tok minst mulig tid. Og beveget seg på en måte som gav ham en god rytme.

PS: Lå de andre løperne mer midt i?

NN: Jeg vet ikke. Har ikke sett de andre løpene. Jeg er ikke spesielt interessert i skøyter, men jeg var veldig interessert i det løpet, i den svingen. Det samme var det da jeg laget statue av Fred Anton Maier, da så jeg også på det ene løpet.

Fred Anton Maier i kjent driv.
Fred Anton Maier i kjent driv.

I 2010 ble statuen av Fred Anton Maier avduket i Tønsberg. Maier er mest kjent for sin gullmedalje på 5000 meter i Grenoble 1968. Men han er ikke den eneste skøyteløperen som er udødeliggjort med en skulptur. Hjalmar «Hjallis» Andersen finnes i fire statuer. Oscar Mathisen finner man foran Frogner stadion. Og Ivar Ballangrud står trygt plassert på Jevnaker. Det var med andre på høy tid at Kuppern fikk sin egen statue.

PS: Kuppern er kjent for sitt flotte smil, men det er ikke med på statuen…

NN: Nei, det ville ikke blitt riktig. Når man ser på bildet har han munnen åpen. Det holder ikke å puste gjennom nesa når du går sånn. Det koster å gå en 10 000 meter. Jeg har også laget en skulptur av Bjørn Wirkola. Han hadde også munnen åpen da han hoppet.

Statuen av Bjørn Wirkola står i hans fødeby, Alta.
Statuen av Bjørn Wirkola står i hans fødeby, Alta.

PS: Du er rene sjefsskulptøren for norske idrettshelter…

NN: Ja, om ikke det, så har jeg i hvert fall laget tre av de store. Men alle har vært oppdrag.

PS: Hvorfor sier du ja til slike oppdrag når du ikke er spesielt interessert i sport?

NN: Jeg er interessert i å fange øyeblikk i skulptur. Alle oppdrag er jeg interessert i få til på best måte. Om det er noen som vil ha en skulptur av et barn eller om det er en skøyteløper. Begge deler er like viktig. Det som er interessant er å få det til slik at det blir troverdig. At folk skal si: Det løpet husker jeg.

PS: Fra et skulptørperspektiv. Er det andre idretter som kunne vært interessant å jobbe med? Skulpturer handler mye om kropp, det samme gjør sport.

NN: Uansett hva det er, er det like interessant. Det er om å gjøre å løse det slik at det blir en skulptur som både forteller noe om sporten og selve utøveren. Alle er forskjellige. Hvordan de går, eller eventuelt hvordan de bokser, bryter. Sånn som med Maier, han syklet i tillegg, så hadde en mer krum stil enn Kuppern. Sånne ting må man se nøye på. Men jeg tar alle utfordringer. Å lage en skulptur av Oddvar Brå som brekker staven hadde vært veldig morsomt. Eller en av håndballjentene.

Kuppern møter Kuppern.
Kuppern møter Kuppern.

PS: Oddvar Brå som brekker staven burde så definitivt bli en statue. Når du jobber med en skulptur av en faktisk person, opplever du å bli kjent med vedkommende på et vis. Du er såpass oppi deres kropp og historie.

NN: Det er viktig. Noe av det første jeg gjør er å undersøke på nettet. I den grad det er skrevet noe om dem, så leser jeg det. Med Knut leste Fra Kampen til Squaw Valley. Og så var jeg oppe og snakket med ham. Han fortalte, mens jeg lyttet i en intervjuende form. For eksempel fortalte han at han ikke hadde egne skøyter til å begynne med. At han brukte farens skøyter med en avisbit på tuppen. Det synes jeg er interessante ting. Når man jobber, har man tanker rundt personen i bakhodet hele tiden. De beste skulpturene blir til når man har en godt samarbeid med personen. Først begynner jeg med liten modell, så halv størrelse, så portrett, før jeg lager den i full størrelse. Og det er veldig ønskelig at vedkommende kommer til verkstedet, hvis vedkommende er livet, og ser på skulpturen. Knut hadde veldig greie på hvordan kroppen skulle ligge og hvordan det skulle se ut. Han hadde mye vettugt å komme med. I løpet av året jeg jobbet med statuen, spiste jeg lunsj hos ham to ganger og han var nede hos meg tre ganger. Det var på samme måte med Maier og Wirkola. Wirkola kom ned med fly. Og jeg fikk låne skiene og skistøvlene hans.

PS: Ja, du lånte skøytene til Kuppern også, sa du…

NN: Kupperns skøyter var spesielle fordi de var laget til ham. De hadde tenkt å sette den i produksjon, men det ble det aldri noe av. Under sålen stod det Kuppern Racing. Hvis du går etter de små detaljene, er Kuppern skøyter interessante. Sømmene på skøytene var lappet. Til og med små skinnlapper over der de var slitt. Det var ikke mye penger i omløp på den tiden. Wirkola fortalte at når de kom hjem fra Garmich-Partenkirchen måtte de levere tilbake draktene på Fornebu, for da skulle noen andre ha dem. Og Maier fortalte om de første løpene han gikk, da hadde broren hans strikket vanter til ham. For at det skulle bli stilig. Først gikk Maier i ullongs, det samme gjorde Kuppern. Mens Maier fikk nylon mot slutten. Da gikk han et sekund raskere i runden. Sånne ting får man vite når man snakker med dem.

Knut Johannesen. Dobbelt olympisk mester på skøyter.
Knut Johannesen. Dobbelt olympisk mester på skøyter.

NN: Kuppern brettet opp luen da han gikk. Mens Maier snørte aldri lissene på skøytene helt opp, fordi da ble det for trangt. Maier brettet opp kragen på genseren. Hadde den alltid oppunder haken. Mens Kuppern ville ha det lenger ned. Opp med lua. Sånne små detaljer synes jeg er veldig interessant å få med. Det gjør den lille forskjellen. Hvor høye de er, hvor brede de er over skuldrene. Noen sier at Kuppern er litt hjulbent, og det er kanskje noe ved det. Det er viktig å studere nøye detaljene nøye. Du vet, når ASK ber om en skulptur av helten sin, må man gjøre det nøye. Man tuller ikke med Kuppern på Bislett.

Les også:

Galleri Olympia: Skøytemappa

Kongen, Kuppern & Jesus – intervju med Knut Johannesen

En tribunesliters kamp – intervju med Jan Erik Vold

Følg Olympiastadion på Facebook

Følg Olympiastadion på Twitter