Mens vi venter på Roche – Peder Samdal

En aldrende mann er på kafé i Paris. Utenfor skinner solen. Slik den har gjort hver dag under Touren. Han registrerer nok en gang at han er den eneste som sitter inne. Selv kelneren og kokken står ute. Han tar av brillene og gnir seg i øynene. Snart er det over, tenker han. Snart begynner det igjen. Han ser på den flimrende tv-skjermen. Fargene går over i hverandre. Grønt, gult, hvitt. Han tenker på hvilken farge som blir den siste han får se. Blir det gult? Hvitt med røde prikker? Han rekker ikke å tenke ferdig, for kommentatoren hever stemmen. Han roper: «Roche arrivé!» «Roche arrivé!».  

Det irske sykkeldynastiet

VM i Østerrike 1987. Stephen Roche ligger på hotellsengen og lytter til regnet. Han tar seg selv i å smile. Været passer ham godt, i hvert fall langt bedre enn mange andre i feltet. Hvor mange timer har han ikke trent i regnvær på veiene utenfor Dublin? I nabosengen ligger landsmannen Sean Kelly, som heller ikke har noe imot regnværet. Sammen var de irsk sykkelsports svar på John Lennon og Paul McCartney. Kelly vant den grønne spurtetrøya fire ganger i Tour de France. Det fortsetter å regne og begge tenker at de har reelle vinnersjanser.

Liggende i sengen kan Roche se tilbake på en fantastisk sesong. Først med seieren i Giro d’Italia, der han kjempet mot sin egen lagkamerat på Carrera, italienske Roberto Visentini og det italienske hjemmepublikummet, som ikke ønsket at en utlending skulle vinne på italiensk jord. Etappe etter etappe ble Roche møtt med skjellsord og folk som spyttet vin på ham. Men Roche seiret og flyktet landet rett etter seiersseremonien.

Senere kom Tour de France. I en intens duell med spanjolen Pedro Delgado. På etappen til La Plagne, i en stekende varme, trodde alle at Roche kom til å spolere sammenlagtsjansene. Roche strevde i det siste partiet og så ut til å havne langt bak Delgado. TV-dekningen på slutten av 80-tallet var noe helt annet enn i dag, med langt færre kameraer på motorsyklene. Da Delgado kom i mål ble han omfavnet av journalister som sa at Roche strevde fælt og at Delago kom til å vinne Touren. De ventet ikke Roche i mål før om flere minutter. Men det ingen er klar over er at Roche har satt i gang en mirakuløs sluttspurt og spist inn store deler av forspranget. Først da han er få hundre meter unna mål forstår kommentatorene hva som er i ferd med å skje. «Roche arrivé!» «Roche arrivé!».

Roche var av den karismatiske typen som snakket lenge med pressen og som gjerne hadde en kjapp kommentar på lur. Etter å ha slitt seg helt ut og besvimt etter målgang ved La Plagne, ble han bedt om å si noen beroligende ord til fansen: «I am ok, but there will be no woman for me tonight». Stephen Roche blir den første iren som vinner Tour de France.

Når det kommer til medietekke var Sean Kelly motsatt. Under radiointervjuer var han kjent for å nikke eller riste på hode når han fikk ja- eller nei-spørsmål.

Tilbake til hotellrommet i Østerrike. Stephen Roche og Sean Kelly tar på seg sykkelutstyret og går ut i regnet. Da de returnerer til hotellrommet senere på kvelden har Roche blitt verdensmester og den andre i sykkelhistorien som vinner Giro d’Italia, Tour de France og VM i samme sesong. The Triple Crown. Den andre utøveren er den kanskje største syklisten gjennom tidene, «halvt menneske, halvt sykkel», belgiske Eddy Merckx. Først senere kom dopinganklagene, og spørsmålet så mange toppsyklister måtte svare på i ettertid: Var du ren?

I Tour de France 2015 starter tre irer. Spurteren Sam Bennett. Og fetterne Daniel Martin og Nicolas Roche, som sykler for henholdsvis Cannondale-Garmin og Team Sky. Daniel Martins mor, Maria, er søsteren til Stephen Roche, som igjen er faren til Nicolas. Sean Kelly er Nicolas Roches gudfar. Irland holder det i familien.

Eksilets adresse: Frankrike

I flere århundrer har krisetider ledet irene ut på folkevandring. Potethungeren på 1840-tallet. Amerikautvandringen på 1900-tallet. Finanskrisen på 2000-tallet. Men det er ikke bare nød og elendighet som har drevet irene ut av hjemlandet. Kunstneriske og sportslige ambisjoner er også faktorer som spiller inn.

Mens Sean Kelly returnerte til Irland og Daniel Martin opererer i Spania, har Nicolas og Stephen Roche base i Frankrike. Noe som er  rimelig vanlig i sykkeleliten. Irsk som norsk. Men Frankrike har også vært det andre hjemlandet for en rekke irske forfattere. James Joyce (1882-1941) bodde i Paris mens han jobbet med Ulysses og Finnegans Wake. Dublin-fødte Oscar Wilde (1854-1900) flyktet til Frankrike etter å ha sonet to år i fengsel i England for homoseksuelle forhold. Og Samuel Beckett (1906-1989) slo seg ned i Paris og skrev mange av sine mesterverk på fransk, som Mens vi venter på Godot utgitt i 1952.

Samuel Beckett var meget interessert i sport, og da særlig cricket, som var hans sport i barndommen og helt fram til han flyttet til Paris i 1937. I arbeidet med biografien Damned to fame fant James Knowles en mann som hevdet å ha bli slått ned i en boksekamp av Samuel Beckett. Knowles var selv venn med Beckett og forteller om et vennskap der mye av praten gikk rundt sport.

Sykkelsporten er noe som skal ha vokst på Beckett etter at han flyttet til Frankrike. Det finnes en rekke sykkelmotiver i Becketts forfatterskap og det finnes Beckett-eksperter som hevder at tittelen Mens vi venter på Godot (på fransk En attendant Godot) er inspirert av en fransk syklist. I følge Beckett-eksperten Hugh Kenner skal Beckett en gang ha uttalt av Godot-navnet var inspirert av en deltaker i Tour de France: En eldre syklist, skallet og seig.

Da Stephen Roche vant Tour de France i 1987 var Beckett 81 år gammel. Vi vet det ikke sikkert, men sannsynlighet er stor for at Beckett satt og ventet på Stephen Roche hele den sommeren. «Roche arrivé!» «Roche arrivé!».

Les også:

Syklist. Poet. Sommelier. Intervju med Jostein Wang

Prologen – Jostein Wang

2. etappe Utrecht – Zélande -Jostein Wang

3. etappe Anvers – Huy – Jostein Wang

4. etappe – Seraing – Cambrai – Jostein Wang

5. etappe Arras – Amiens Metropole

6. etappe Abbeville – Le Havre

7. etappe Livarot – Fougères