vi heier på den første som faller,
den siste som reiser seg,
vi heier på han med dårligst glid,
han som fant lykken,
men som likevel gikk forbi
vi heier på skråtobakk, harde pakker, hjemmebrent
og sukkerspinn,
vi heier på han som ikke var bedt,
men som likevel kom inn,
vi heier på betong, fyrverkeri, luftgevær
og helt ferske rykter,
vi heier på døden,
på sola
og han som brakk staven i den
aller siste bakken,
vi heier på han som gav faen i det lengste skiftet
han som fikk sjefen på nakken,
vi heier på den første som faller,
den siste som reiser seg,
vi heier på han med dårligst glid,
han som fant lykken,
men som likevel gikk forbi,
vi heier på telefonkatalogen, haltende rim, blyanten
og ett minutts stillhet,
vi heier på spikeren i kista, trikken, helmelk
og kaviar,
vi heier på han som sovna i alfabetet
og våkna uten ord,
vi heier på gebiss, nattorientering, fri bar
og han som sa han skulle
bli verdensmester når han ble stor,
vi heier på havet som holder himmelen på plass,
vi heier på kalenderen som holder tida i nakken,
vi heier på svarte sko
og vi heier alltid på han som rykker i den minste bakken,
vi heier på kalenderpikene, sløyd, gullfiskene
og serviettringer,
vi heier på han som holdt igjen bussen
og mista en finger,
vi heier på han med dårligst glid,
han som fant lykken
men som likevel gikk forbi,
vi er tilskuere,
vi klapper for sommeren som gikk fra
mørket i første runde,
vi klapper for natta som
fant sin siste kunde,
men mest av alt,
klapper vi for skiløperne,
de som graver dypt i kroppens nederste skuff,
etter sekunder,
tideler,
overskrifter,
og dikt
–
Les også:
OLYMPIASTADION 