Norsk snookers enmannshær – del 2 av 3

I Del 2 av intervjuet med snookerspiller Kurt Maflin, snakker han blant annet om Jimmy White, Mark Selby og Ronnie O’Sullivan.

Endre: Vi har tidligere snakket om John Higgins og kampfiksing. Er det et problem i sporten?

Kurt: Det er ikke et problem mener jeg. Det er klart, det kommer alltid til å eksistere slike ting i alle sporter, det er ikke riktig. Men hvis noen har slitt i mange år, med lån og mangler penger til å fortsette, og blir tilbudt en million. Så kan man forstå at noen faller for fristelsen. Det er ikke mye penger under de aller beste i snooker.

E: Hvordan finansierer du det du gjør? Hvordan holder du det gående økonomisk?

K: Det koster meg ca. 250 000 i året før jeg går i null. Nesten alt jeg spiller inn går ut igjen. Det er ikke mye igjen til meg selv. Når jeg reiser til Kina fire fem ganger i året koster billetten 28 000 eller noe sånn tur retur. Men sponsorene for turneringene betaler for hotellet, så de dekker oppholdet fram til du taper. Og da må du enten betale selv for resten av hotellovernattingene eller dra hjem med en gang. Så i tilfelle tap er det er en tap-tap situasjon!

Peder: Har du en deltidsjobb, coacher du f.eks. i snooker?

K: Innimellom, men veldig sjeldent. Jeg har vært på Eurosport som kommentator noen ganger, men de har nok kommentatorer der fra før, og jeg vil jo helst ikke sitte i boksen og kommentere, jeg vil være der ute og spille! Å være på protouren i snooker er heltidsjobb.

E: Jimmy White. Legenden. En av Storbritannias mest kjente sportspersonligheter. Hvordan kjenner dere hverandre?

K: Vi har veldig god kontakt. Vi prater litt på telefon, og vi er ganske ofte sammen på turneringer. Han er en kjempemorsom og kul fyr og har vært min store helt siden jeg begynte å se på snooker. Jeg gråt jo første gangen jeg så han tape VM-finalen, og det har jeg sagt til han. Vi har det veldig morsomt sammen. Da Anita og jeg giftet oss for et år siden kom han hit i bryllupet.

E. Hvordan er en vanlig lunsj med Jimmy White.

K: Morsom. Han tenker veldig fort, hvis noe skal skje som kan være morsomt, så er han der med en gang, vi kaller han bare for en oneliner. . Typisk lunsj med han er vel kebab. Ja. Han kan finne på så mye rart. Ingen tvil om at han har levd et godt liv. Men. Han har mye tro på meg. Han har tro på at jeg kan gjøre noe stort. Det er ikke ofte vi snakker seriøst, men av og til sier han det, at jeg har det som trengs for å gå hele veien, for å vinne turneringer.

E: Jimmys spillestil er også veldig offensiv. Er det på grunn av han at du spiller slik du gjør?

K: Jeg tror det. Hvis du ser opptak av Jimmy spille for tjue år siden, og så ser du en tregere spiller fra den samme tida, f.eks. Doug Mountjoy. Jimmy er jo den som underholder, og får publikum til å reise seg og sette pris på spillet. Mens Mountjoy er treigere og saktere. Jeg hadde ikke lyst til å se på Mountjoy, men Jimmy. Det er den måten jeg vil spille snooker på. Jeg kan ikke spille på noen annen måte. Jeg kan ikke spille treigt og sakte. Jeg har lyst til å ha det kult mens jeg spiller også.

 

Jimmy "The Whirlwind" White
Jimmy «The Whirlwind» White

 

E: For å nå helt til topps, føler du at du trenger å justere spillet ditt med tanke på taktiske ting?

K: Definitivt. Det er noe der jeg kan finne en liten balanse på. Kanskje la være å gå for det ene støtet for ofte. Men det er klart. Grunnen til at jeg spiller slik jeg spiller, er fordi jeg har hatt mest suksess med å spille sånn, å gå for de vanskelige støtene. Hvis jeg hadde gått for de støtene og bomma flere ganger enn om jeg hadde lagd dem, da hadde jeg ikke gjort det. Det er derfor jeg helst går for de ballene. Jeg vil helst rote bort et parti ved å gå for en ball, enn å rote det bort med en safe. Jeg vil ikke rote bort sjansen min ved ikke å gå for støtet.

E: Apropos treig spiller. Du vant mot Mark Selby

K: I German Masters.

E: Selby er en spiller det snakkes mye om, som en representant for en litt annen type spillestil enn din. Hva tenker du om måten han spiller på?

K: Han er veldig god allround spiller. Safetyspillet hans er utrolig godt. Den taktiske delen er jo det sterkeste punktet hans. Jeg synes ikke han spiller så veldig treigt. Jeg synes han har en ganske god rytme rundt bordet. Vi spilte mye da vi var juniorer. Det var Selby, Tom Ford, Shaun Murphy, Ricky Walden og meg. Det var oss fem juniorer som skulle gjøre ting, vi var den neste generasjonen spillere. Jeg visste det skulle bli en merkelig match mellom Selby og meg i German Masters, for vi har ikke spilt mot hverandre siden juniordagene, vi har aldri møttes på profftouren før. Så dette var første gangen. Jeg spilte litt bedre enn det han gjorde. Så da vant jeg.

Snookerens Mozart. Ronald Antonio O'Sullivan
Snookerens Mozart. Ronald Antonio O’Sullivan

E: Litt fleipete: Vi håper vi kan sitte med kubjelle og norsk vikinghjelm og heie deg frem i finalen i The Crucible neste år.

K: Flere norske har kommet og sett meg spille. Ikke folk jeg kjenner. Men folk fra forskjellige deler av landet. De siste to årene har jeg vært med i shoot-out-turneringen. Da har det vært folk der fra Norge som har heiet på meg og som jeg ikke har visst hvem var. De har kommet bort og gitt litt støtte. Det synes jeg er veldig artig. Plutselig er det noen som kommer bort til deg og snakker norsk. Har med et lite norsk flagg.

P: Ekstra spesielt fordi du egentlig er engelsk. Men representerer Norge.

K: Ja. Så da er jeg godkjent som nordmann! Jeg får ofte meldinger fra folk etter å ha vunnet ting. Jeg synes det er topp med folk som viser støtte til det jeg driver med. Jeg har en egen facebookside og twitterfeed. Jeg driver ikke disse sidene selv, men jeg følger med, og synes det er moro å se at folk har troa på meg.

E: Du er en av de få av spillerne som har hatt en del kontakt med Ronnie O’Sullivan. Kan du si litt om forholdet til Ronnie?

K: Jeg har blitt litt bedre kjent med han nå i de siste. Jeg har ikke snakket med han før, har ikke orket å løpe etter han som alle andre. Har tenkt at hvis han vil prate med meg så kan han komme til meg. Så vi var i Kina for et år siden. Jeg stod og trente med en annen spiller. Ronnie kom inn og satte seg ned og så på oss. Da han jeg trente med var ferdig, kom Ronnie bort og spurte om jeg ville spille litt. Så vi spilte og jeg slo han 3-1. Han likte måten jeg støtet på, kø-føringen, hvordan jeg gjennomførte køen. Han mente stilen min minnet om hans egen. Fort og aggressivt. Vi slo følge på åpningsseremonien for turneringen, og gikk ut og spiste etterpå. Han oppmuntret meg til bare å fortsette med det jeg gjør, så vil resultatene komme etter hvert mente han. Siden har vi spist middag sammen flere ganger.

Etter å ha blitt slått ut av Joel Walker i en turnering i Belgia, møtte jeg Ronnie som skulle spille i finalen senere på dagen. Han inviterte meg med i boksen hans til å se på. Han tapte finalen 3-4 mot Selby. Men. Jeg ble inspirert av han, og han ble vel litt inspirert av meg. Han har ikke mange som han er sammen med. Det er veldig få spillere, jeg vet ikke om jeg skal si, liker, men som han vil bruke tid på.

Del 3. Siste del av Olympiastadions intervju med Kurt Maflin kommer i morgen! Les del 1 her https://olympiastadion.no/2014/05/03/norsk-snookers-enmannshaer-del-1/