Visste du at Norge – med Fridtjof Nansen i spissen – var den første nasjonen som boikottet et internasjonalt idrettsarrangement? Det skjedde allerede i 1905 – som et ledd i løsrivelsen fra Sverige.
Internasjonal idrett har det siste året vært preget av diskusjoner om boikott – nå også utestengelser: Fotball-VM i Qatar, OL i Beijing og senest utestengelsen av de russiske og hviterussiske ski- og skiskytterforbundenes utøvere fra verdenscuparrangementer.
Men Norge var altså først ute med boikott – og svenskene ville ha hevn.
Les historien her.
| Nordiska Spelen ble arrangert i Stockholm i 1901, i Kristiania i 1903, og i Stockholm i 1905, 1909, 1913, 1917, 1922 og 1926. |
I 1901 tar den svenske offiseren Viktor Balck, nær venn av initiativtakeren til OL, Pierre de Coubertin, initiativet til nordiske vinterleker, Nordiska Spelen i Stockholm. Øvelsene er blant annet skiløp, skøyteløp, kunstløp, sparkstøttingskonkurranse og bandy. Det inngår også pussige øvelser som «skidor efter häst». Sistnevnte arrangeres som et løp på islagte innsjøer fra Uppsala til Stockholm. I 1901 samler lekene deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland.
Meningen er at Stockholm og Kristiania skal veksle på å arrangere Nordiska Spelen, og i 1903 arrangerer Kristiania Vinteridrætsuge. Festkomiteens formann, Fridtjof Nansen, inviterer i tillegg til vennskapelig kappestrid, til store kulturelle begivenheter, som Nationaltheatrets festforestilling; Sigurd Jorsalfare. I likhet med de svenske lekene to år før, er det lagt opp til diverse ball (altså ikke den runde) og drikkesammenkomster for offiserer og deres fruer. En liten skitur i Nordmarka har også de høye herrer og damer tid til. Siste dag i lekene, 9. februar, er det festaften med følgende program:
Kl. 20. Smørrebrødsexa i Sportsstuen (Sexa = svensk uttrykk som betyr ettermiddagsmåltid etter kl. 18)
Kl. 21. Dessert i turisthotellet, hvorunder præmieuddelingen foregaar.
Kl. 21.30. Baal og fyrværkeri.
Kl. 24. Festen afblæses.
Det er ingenting som tyder på konfrontasjon mellom Sverige og Norge under vinteridrettsuka i 1903, selv om konflikten om løsrivelse ulmer under overflaten. Under festen holdes det taler, og så plutselig, stiger Norges frontmann opp fra sin plass øverst ved bordet og holder festtalen: «Saa greb professor Nansen ordet.» Det er dramatikk i Skiforeningens årbok.
Vil han sette nabolandet på plass? Vil han engang for alle fastslå at Norge må bli en selvstendig nasjon?
Nei!
Den timelange talen er svulstig og full av klisjeer; en nasjonalromantisk hyllest til Norden: «Naar vi … tænker tilbage paa … skog og mark og fjeld glitrende i ren, skinnende snepragt, med røde, blussende kinder og dampende aande og varme, bankende hjerter, med bjældeklang og glæde, og saa den løftende vinternat med tindrende stjerner høit over det hvide snetæppe. Kort sagt: I ser med ét hele det henførende billede af nordisk vinteridræt! For denne nordiske vinteridræt med alt dens følge en skaal!»
En skål!
«Talen, der hyppig afbrødes af bifaldsraab, vakte tilslut en begeistring, som ikke syntes at ville tage ende», står det i Skiforeningens årbok.
Ikke et eneste vondt ord om svenskenes herredømme over Norge altså – eller kanskje en liten bisetning?
Nansen gir både en håndsrekning til nabolandet og en advarsel om at Norge vil holde fast på kravet om selvstendighet.
«Særlig en tak til svenskerne for den enestaaende tilslutning. … Maatte vaar umiddelbare hjertelighed strømme Eder imøde! Tag det som et tegn paa, at vi er et folk, som vistnok søger med idrætsmandens seighed og viljefasthed at værne om vor selvstændighed og ære, men som ogsaa med idrætsmandens aabne trofasthed og begeistring kommer sin frænde og ven imøde.»
Ingen krasse ord. Kjærleikens ferjereiser over landegrensene. Men målet er klart: Løsrivelse. Likevel: I 1903 er unionsoppløsningen et godt stykke unna. Norske politikere, med egen regjering både i Kristiania og Stockholm, ønsker ikke å provosere frem konflikten. Tvert imot – norske politikere ser for seg en politisk løsning via forhandlinger.
Det fredelige aspektet gjenspeiler seg også i etterspillet av «Vinteridrætsugen». Den 14. april 1903 stiftes det en forening i Holmenkollen tuftet på svenskekongens valgspråk: «Brödrafolkens väl. Foreningen, med en norsk og svensk avdeling, har som formål å spre gjensidig svensk-norsk forståelse samt kunnskap om landenes kultur og historie. Den svenske forfatteren, Åke Jönsson, skriver i boka «Nordiska Spelen»: «Man hadde forhåpninger om at «Vinteridrætsugen» skulle bli slutten på istiden mellom de to landene i unionen.»
Slik går det ikke.
Konfliktens kjerne er den såkalte konsulatsaken, der Sverige har kontroll over norske konsulater i utlandet, en konflikt som skjerpes etter at Venstre får regjeringsmakten i 1884. I 1891 krever Venstre-regjeringa norsk kontroll over utenrikstjenesten. I 1904 akselererer motsetningene, idet den svenske statsministeren legger fram et forslag om at norske konsulater fortsatt skal underlegges det svenske regimet.
Da sprekker det fra begge sider, og «broderfolkene» stiller opp hver sin hær langs den norsk-svenske grensa.
Da er vi framme ved 1905, og Nordiska Spelen er tilbake i Stockholm. For første gang i verdenshistorien blir det politiske forviklinger på idrettens område – norsk, politisk boikott av lekene. Norge kan umulig delta på et idrettsstevne i et land det nesten ligger i krig med.
Viktor Balck, den ubestridte hærføreren for lekene, er urolig, etter hvert også i harnisk. I begynnelsen av januar 1905 skriver han et brev til den norske Nordiska Spelen-komiteen, og får svar. Den norske komiteen bekrefter stemningen i Norge. De kan ikke akseptere innbydelsen, hvis forhandlingene i konsulatsaken mislykkes. Hvis så skjer, vil det oppstå en så sterk «sorgstemning» i det norske folket at deltakelse vil bli en umulighet.
I et forsøk på å redde situasjonen møtes representanter for den norske og svenske avdelingen av Brödrafolkens väl i Stockholm den 15. januar. Nordmennene står steilt på sitt standpunkt: Strander forhandlingene, blir det boikott av lekene.
Ifølge boka «Nordiska Spelen» forsøker Viktor Balck å overbevise den norske delegasjonen om at det er viktig overfor verden å vise det nordiske samholdet. Han lover også at norske deltakere vil få en hjertelig mottakelse i Stockholm. Men nei, nordmennene viker ikke en tomme.
Den norske Nordiska Spelen-komiteen med Fridtjof Nansen i spissen sender derfor den 26. januar et brev til de svenske arrangørene om at norske idrettsutøvere ikke kommer til å delta i lekene. Det er ikke formulert som en krass og antagonistisk resolusjon, tvert imot, heller som en slags unnskyldning for at Norge ikke deltar, grunnet den «nedstemthed af alvorligt art, som har grebet dybt i det norske folk».
«Med dyp beklagelse ser komiteen sig nødt til at meddele Dem, at paa grund af den nedstemthed, som disse tiders unionelle vanskeligheder har fremkaldt i alle lag i Norge, vil nordmændene ikke denne gang kunne deltage i idrætstevnet i Stockholm. Vi stoler paa, at denne meddelelse ikke vil blive misoppfattet af Norges venner i Sverige, men at det vil blive forstaaet, at alene en nedstemthed af alvorligt art, som har grebet dybt i det norske folk, har været i stand til at hindre muligheden af et festligt stevne mellem Sveriges og Norges idrætsmænd – et stevne som vilde været til gavn for nordisk idræt og nordisk ungdom.»
Mer løskrutt av et boikott-varsel er vel vanskelig å saluttere. Det blir likevel ramaskrik i Sverige, og i svenske aviser hagler det med innlegg og kommentarer om hvor utidig og uhørt det er av nordmennene å blande idrett og politikk.
Hvilken virkning hadde boikotten for den norske løsrivelsen fra Sverige?
Neppe stor. Den understreket nok Norges holdning og viste svenskene hvor sterkt befestet det norske kravet sto i befolkningen.
Her kunne denne saken ha stoppet og den idrettslige forbrødringen bli gjenopptatt. For i 1909 skal Nordiska Spelen arrangeres på nytt, også denne gangen i Stockholm. Men hva skjer? Jo, Norge blir utestengt av de svenske arrangørene. Mens livet har gått videre i et løsrevet Norge, har ikke svenskene glemt boikotten. Begrunnelsen fra den svenske arrangørkomiteen er at «den nedstämdhet som rådde i Norge på grund av unionsförhållandena i 1905, återfinns nu i stora kretsar i Sverige».
Utestengelsen blir ikke total, for VM i kunstløp og lengdeløp på skøyter er allerede lagt til lekene, og verdens skøyteledere vil ikke utestenge Norge fra VM.
Norge som nasjon tar heller ikke utestengelsen så tungt. De lager rett og slett sin egen «Vinteridrætsuge», arrangert i Kristiania og på Lillehammer.
Og hvordan tar Nansen det? Vel, han får seg en nesestyver fra den svenske Skiforeningen. Det norske æresmedlemmet blir sparket ut av Föreningen för skidlöpningens främjande.
Det er nok også en avgjørelse han tar med fatning!
| Skrevet av: Jan Holm, journalist og faglitterær forfatter jan.holm@online.no |
OLYMPIASTADION 