Poet og Olympiastadion-redaktør Endre Ruset har sammen med litteraturviter og tidligere skihopper Thor Holt donert 5000 kr til det finske hopplandslaget, øremerket finsk deltakelse i neste junior-VM. Vi tok en prat med poeten, som også har skrevet en samling haikudikt med Noriaki Kasai i hovedrollen.
Hvorfor har du gitt honoraret ditt til Finlands juniorlandslag i skihopp?
Det fantastiske hopprennet i Planica i 2005, der de finske hopperne hjertet vilt, er kanskje selve kulminasjonen av storheten og sveve-glamouren i finsk hoppsport. Men siden de siste velmaktsdagene til Janne Ahonen i 2008 har det gått bratt rett nedover for finsk hoppsport, og dette har plaget meg lenge. At en så stolt og majestetisk skihoppnasjon som Finland bare nærmest forsvinner fra internasjonal hoppsport over natta, er intet mindre enn en vintersportnordisk tragedie. Da jeg ble bedt om å være poetisk kommentator for det siste hoppukerennet i Bischofshofen, fra storskjerm i Folque Café i Skien, føltes det naturlig å donere bort honoraret mitt til det finske hopplandslaget. Ved å gi dem til det finske juniorlandslaget, er pengene sikret å gi best effekt. Håpet er at disse 5000 poesikronene skal gi den bittelille ekstra oppdriften i den finske satsingen på å gjenerobre tronen i internasjonal skihopp. Vi savner alle sammen finnene i hoppbakken. Det er liksom en konstant underliggende sorg i alles hjerter, som kaster en usynlig, dypt vemodig skygge over hele skihoppmiljøet.
Hva er ditt forhold til Finland? Har du en finsk favoritthopper?
Jeg har hatt én finsk kjæreste. Fra Tampere. Og en av mine beste venner er Niillas Holmberg fra Utsjoki. Han er den jeg diskuterer skihopp mest med. Den store helten til Niillas er Janne Ahonen. Min favoritthopper er definitivt Matti Nykänen. Han har sagt noe av det vakreste jeg har lest om å hoppe på ski i alle hoppbakkers mor: Planica: – Når du sitter oppe på bommen og ser ned på dalen og unnarennet får du følelsen av å skulle forsøke å hoppe ned på et frimerke. Du hører brølet fra publikum, og alt sammen sender deg inn i en transe. – Da han døde skrev jeg dette diktet:
MATTI NYKÄNEN
han etterlot seg:
en tåre i Kollentåka
en sårkant i Sarajevo
et knivarr i Calgary
og fire kyss på hoppkanten i Lahti
en blåveis i Oberstdorf
en bloddråpe i Bergisel
et blåmerke i Bischofshofen
og tre vingeslag utover Vikersund
en gråspurvfjær i Garmisch
en svevkurve i Kulm
en svarttrost i Zakopane
og to horisonter i Harrachov
han etterlot seg:
en kilevink til Weißflog
ei kjeftesmelle til Kojonkoski
et bokfinkhjerte til Boklöv
og en andreplass til Olav Hansson
Finnene har slitt lenge i hoppbakken. Hva tror du dette gjør med finnene?
Jeg tror finnene trenger skihopp mer enn vi gjør det. Vi har våre konger og vår olje og vår selvgode langrennsfetisj. Hoppsport er i grunnen en for nobel sport for nordmenn. Vi fortjener den ikke helt. Det er en verdensidrett. Dagen da langrenn overtok som nasjonal vintersport istedenfor hopp, på slutten av seksti – begynnelsen av søttitallet – representerer en skillelinje i det nasjonale selvbildet vårt. Der vi før var fattige, livsbejaende og fandenivoldsk modige – er vi nå blitt rike, kondisjonerte, prosaisk kalkulerende. Finnene har bare skihopp. Da det ble tatt fra dem, var det vel kanskje vi som betraktet dem fra utsiden, som så best hvordan det klippet Ikaros-vingene av nasjonen Finland. Vi må alle ta et felles ansvar for å gi dem disse vingene tilbake.
–
Arrangementet som omtales i intervju var i regi av Litteraturhuset i Skien.
Olympiastadion fyller 5 år. Les mer om vår jubileumsutgivelse her.
OLYMPIASTADION 