Dafabet Masters 2019 – med Edwin Ingebrigtsen

Tradisjonen tro har Olympiastadion tatt en prat med leder av Oslo Snooker og Eurosports ekspertkommentator Edwin Ingebrigtsen, like før ett av årets aller største snookerøyeblikk braker løs. 

Snookerens største stjerner møtes i Alexandra Palace i London. Siden turneringen flyttet hit i 2011 har engelskmenn dominert finalene i denne turneringen. Hvordan ser snookerlandskapet ut før årets turnering? Og hva har vi vente når årets Masters braker løs?

Snooker blir fortsatt dominert av spillere fra Storbritannia. Av topp 16 i verden er kun 3 spillere fra andre land. Neil Robertson (Australia), Ding (Kina) og Luca Brecel (Belgia). Men dette vil trolig se helt annerledes ut om 10 år. Det er ufattelig mange gode spillere fra Asia, særlig Kina. 23 av 128 spillere er fra Kina, men kun 5 av dem er rangert topp 32 i verden. Men det kryr av unge talenter som om noen år vil være med å dominere snookeren. Jeg tipper at situasjonen er snudd om 10-15 år. Da vil spillere fra Europa være undertallig i toppen.

Fjorårets finale ble spilt mellom Mark Allen og Kyren Wilson. Begge spillere har markert seg så langt i årets sesong. Hvilke spillertyper er de to? 

Ingen av de to hadde vært i finalen i Masters tidligere. Så uansett utfall ville det bli historisk. En dramatisk kamp der spillerne fulgte hverandre som skygger, men Allen var best da det gjaldt.

Kyren Wilson er en vinnerskalle. Han viser sjelden følelser, og tar jobben sin svært seriøst. Han behandler dette som en jobb. Han er systematisk og kalkulert i treningen samt i kamp. Teknisk er han veldig god. En av de mest rette køføringene på touren, men mangler nok litt touch og køballkontroll. Taktisk god.

Mark Allen er et større talent. Han har en uortodoks teknikk og spillemåte. Han liker å underholde publikum og slå av en vits eller to under kampen. Ekstremt god under press med en kort baksving og lite bevegelse. Det er lite som kan gå galt når man har en så kompakt køføring. Mark Allen er i mitt syn topp 4-5 i verden hva gjelder køballkontroll. Det er kun en håndfull som matcher han her.

Begge har gjort det veldig bra i det siste, og er så og si alltid med i kvartfinaler og semifinaler. Allen på sin side har allerede vunnet 2 rankingturneringer denne sesongen. Han har slitt med å vinne turneringer i Storbritannia, men etter Masters-suksessen i fjor har han også vunnet i Scottish Open. De fleste seirene hans har han i Kina. Kyren Wilson på sin side vant Paul Hunter Classic, men det var dog et relativt amputert felt. Kun noen få topp 16-spillere deltok, noe som Wilson selv kritiserte. En turnering i Paul Hunters navn bør prioriteres. Fra neste sesong vil Paul Hunter Classics bli en invitasjonsturnering der kun de beste blir invitert.

Både Wilson og Allen har tapt mot kongen av Masters; Ronnie O´Sullivan, i årets sesong. Hvordan vil du beskrive  Ronnie O´Sullivan anno sesongen 2018/2019? Og blir det Masters-versjonen av Grevinnen og Hovmesteren også i 2019, med Ronnie som vinner?

Ronnie O’Sullivan gjør egentlig som han vil. Er han i slaget vil han vinne. Så enkelt er det. Han er så mye bedre enn de nest beste, og til tider driver han en annen idrett. I fjor hadde Ronnie sin beste sesong noensinne. Han vant hele 5 rankingtitler, noe som kun Selby, Ding og Hendry har klart tidligere i moderne tid. I tillegg tapte han 2 finaler, så stort mye bedre kan man faktisk ikke gjøre det. Man må også huske på at Ronnie spiller langt færre turneringer enn sine kolleger.

I årets sesong har han fortsatt der han slapp. Han har allerede vunnet 3 titler, hvorav 1 rankingtittel og 2 invitasjonssturneringer. Han tok sin 19 «triple crown» da han vant UK Championship før jul, og passerte dermed Stephen Hendry sine 18. Ronnie har kun tapt 2 kamper denne sesongen, og har dermed en vinnerprosent på hele 93%. Han virker rett og slett ustoppelig på sine eldre dager.

Det som er det spesielle med O’Sullivan er at han hele tiden ønsker å forbedre seg. Han leter alltid etter nye treningsmetoder der han kan fremprovosere ennå større nøyaktighet i spillet sitt. For noen måneder siden inngikk han et samarbeid med SightRight, i likhet med andre toppspillere som f.eks. verdensmester Mark Williams. Ronnie kunne for lengst trukket seg tilbake, men virker mer motivert nå enn for 10 år siden. Han står med 34 rankingtitler. Ronnie er den eneste spilleren i verden som har laget flere centuries enn 50-serier. Det er imponerende.

Dersom Ronnie er i form, vinner han Masters. Rett og slett fordi han er den beste, noensinne. Det er ikke mange spillere som jobber hardere enn O’Sullivan. Selv om han liker å gi uttrykk for det motsatte.

Finnes det noen potensielle overraskelser i årets Masters? 

Det er alltid muligheter for overraskelser. Vi skal ikke lenger tilbake enn i fjor der Allen møtte Wilson i finalen. Med årets spillere i tankene vil jeg trekke frem en jeg vil karakterisere som en mulig overraskelse; Barry Hawkins. Han er en spiller som nesten alltid kommer langt i store turneringer, men som får veldig lite oppmerksomhet. Han har en tøff kamp mot Shaun Murphy i første runde, og potensielt Neil Robertson eller verdensmester Mark Williams i den andre, så lett blir det ikke. Men jeg holder han som en «outsider». Men jeg blir veldig overrasket dersom jeg får rett.

Hva har vært høydepunktene så langt i sesongen? 

Da vil jeg trekke frem John Higgins fantastiske maksimum på hjemmebane i Glasgow under Scottish Open i desember. Higgins har vært svært nedfor og umotivert den siste tiden. Han har snakket om å legge opp, og har rett og slett vært helt fryktelig dårlig. Men plutselig, ut av intet, finner han frem en perfekt serie som igjen fikk smilet tilbake på den skotske legenden. La oss håpe han har kommet seg opp igjen med en lang juleferie, klar til å spille på sitt beste i årets Masters.

Ronnie og Trump møttes i Northern Ireland Open denne sesongen. Kan Judd Trump noensinne fylle skoene til Ronnie?  Hva gjør at matchene mellom de to spillertypene blir så spektakulære?

Jeg tror ingen kan fylle skoene til Ronnie O’Sullivan, ei heller Judd Trump. Men når det er sagt ser jeg en endring i adferden til Judd. Han smiler mer, han er mer ydmyk i media, og det virker som han trives. Han har ansatt broren sin som manager/coach, og det virker å fungere. Men Trump er fortsatt alt for ustabil i spillet sitt til å komme i nærheten av Ronnie.

Teknisk burde han jobbe med køføringen sin. Han setter opp støtet skeivt, men retter opp med en bevegelse rett før gjennomføring. Dette vil etter min mening gjøre Judd Trump stabil nok til å vinne de største titlene. Men han er en utrolig spiller på sitt beste, men på sitt dårligste vil han slite. I motsetning til andre toppspillere der Selby og O’Sullivan kan vinne turneringer med b-spill.

Matchene mellom Ronnie og Trump blir alltid spesielle fordi begge spiller offensivt og liker å åpne bordet raskest mulig. Når to spillere gjør dette, og som i tillegg er fantastiske seriebyggere, vil det bli spektakulært.

Hvem vinner Masters 2019?

Det er litt kjedelig å alltid svare Ronnie O’Sullivan på spørsmål om hvem som kommer til å vinne. Så derfor vil jeg i år gå for en annen, nemlig vår australske norgesvenn, nyforlovet og lykkelig, Neil Robertson.

Olympiastadion takker nok en gang Edwin Ingebrigtsen for hans ekspertise. God Masters til alle snookerelskere!