29. november ble Fotball uten grenser lansert på Valle Hovin vgs og hos Cappelen Damm i Oslo. Forfatteren av boka er redaktør i Olympiastadion, Peder Samdal. Fotball uten grenser er en sakprosabok for ungdom. Den handler naturligvis om fotball, men også om historie, kultur, religion og samfunn. Under følger et utdrag fra samtalen med Samdal og Ole Ivar Burås Storø fra Foreningen !les om boka på lanseringsdagen.
Kan du starte med å si litt om hvordan din interesse for fotball oppstod? Hva og hvem var viktig?
Fotballinteressen kom veldig tidlig. Pappa tok meg med på fotballkamper da jeg bare var 5-6 år. Før hukommelsen min slår ordentlig inn. Jeg husker bare store folkemasser, fotballbaner som var gule og brune, køer til pølsekiosken. Sånne ting. 1994 var et stort år. Med VM i USA og kamper som gikk sent på kvelden. Kjetil Rekdal som scoret mot Mexico. Samme år vant Molde, mitt favorittlag, cupfinalen. Det var en merkedag. I klassen min på barneskolen var det en enorm interesse for fotball. Vi spilte på samme lag, for Ullern. Og var ganske gode. Vi samlet på fotballkort. Vi solgte plommer fra hagen vår og ga penger til Ullern, som hadde rykket opp til 1.divisjon. Og vi hadde en lærer som var veldig glad i fotball. Han brukte fotballspråk når han skulle gi tilbakemeldinger på prøver. Som for eksempel etter en matteprøve, da sa han at jeg måtte konsentrere meg like mye som Kjetil Rekdal gjorde når han tok straffespark når jeg svarte på oppgavene. Jeg hadde svart en del feil …
Hva med skriveinteressen? Drømte du om å bli fotballproff eller om en forfatterkarriere?
Jeg var aldri en spesielt god fotballspiller, og innså tidlig at jeg ikke kom til å bli proff. Men jeg syntes det var gøy og spiller fortsatt fotball i dag. Skriving begynte jeg så smått med da jeg var 14-15 år skrev jeg for supporterbladet til min engelske favorittklubb, Blackburn Rovers.
Hvordan kom det til? Hvordan kom du i kontakt med dem?
Jeg husker ikke helt hvordan det begynte. Men dette var før internett slo helt igjennom. Jeg tipper at jeg sendte et brev. Jeg fikk i hvert fall lov til å være med.
Hva skrev du for supporterbladet?
Til å begynne med skrev jeg mest kampreferat, sikkert fordi det var den kjedeligste oppgaven. Noe jeg også syntes etter hvert, så det hendte at det ble litt diktning i referatene. Stillingen og målscorerne var selvfølgelig korrekte, men kampbildet ble kanskje ikke alltid helt riktig fremstilt. Blackburn hadde påfallende mange målsjanser. Dommeren kunne ødelegge for Blackburn. Og så videre. Hvis det var noen spillere jeg ikke likte, kunne de også få passet sitt påskrevet. I håp om at jeg kunne påvirke andre supportere. Etter det har jeg forhåpentligvis skjerpet meg litt. Da jeg var 19 år startet jeg på skrivelinja på Åsane Folkehøgskole. Året etter kom jeg inn på Skrivekunstakademiet i Bergen. Og da ble skriving mer seriøst. Det ble en brå overgang, men jeg lærte mye det året, og kjente at jeg virkelig ønsket å skrive videre.
Hva har du videreutviklet i denne boka fra forrige utgivelse, Mario Balotelli forklarer Europa, fra 2015? Hva er annerledes og hva er likt?
I den første boka skrev jeg om Europa, mens jeg i Fotball uten grenser skriver om resten av verden. Jeg skriver fortsatt om historiene til kjente spillere og kobler dem opp mot landet de kommer fra. I Fotball uten grenser har jeg med tre reiseskildringer. Fra fotballturer jeg har vært på. Det er nytt fra forrige bok. I boka er det reiseskildringer fra VM i Brasil i 2014, fra U21 EM i Israel i 2013 og en tur til Russland i 2017. Der skriver jeg om mine opplevelser med fotballkulturen jeg møtte i disse landene. Og jeg skriver om historie, religion og politikk. I tillegg har jeg også intervjuet noen spillere og fått deres historie direkte fortalt til meg. Som Arnold Origi og Kenya, og Mahmoud Sarsak og Palestina.
Hvordan jobber du fram en slik bok? Det krever jo en god del research, vil jeg tro? Hvordan vet du hvilke temaer du vil ha med og hvilke caser du vil bruke for å belyse disse?
Jeg kan ikke like mye om alle land og jeg må sette meg inn i ting før jeg skriver. Så det tar tid, men det er også gøy og lærerikt. Når jeg velger meg ut et tema er det flere ting som må klaffe. Både spilleren og landet jeg skriver om må ha en historie det er spennende å lese om. Jeg følger med i nyhetsbildet og plukker ut temaer som er aktuelle og som man hører om i mediene. Men temaene kan kanskje være litt vanskelig å forstå, rent umiddelbart. Kan historien til en fotballspiller være med på å gjøre temaet mer forståelig? Som for eksempel kapittelet om Son Heung-min og Sør-Korea. Det handler om Korea-krigen, konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea og hvordan den påvirker vanlige koreanere. I Sør-Korea må alle menn under 28 år tjenestegjøre 22 måneder i militæret. Og det er svært vanskelig å få fritak. Men en måte å gjøre det på er å vinne medaljer i VM, OL eller Asialekene. Noe Son Heung-min har jobbet veldig hardt for å klare.
Men jeg har også valgt ut temaer man ikke leser så mye om i mediene, men som jeg mener er viktige og vil skape mer oppmerksomhet rundt. Et eksempel på det er kapittelet om DR Kongo og kolonihistorien mellom Kongo og Belgia og alle problemene som har vært i Kongo i kjølvannet av kolonitiden. I det kapittelet forteller jeg også historien til Romelu Lukaku. Familien hans kommer fra Kongo, men han er født i Belgia og er i dag en av de store profilene på det belgiske landslaget.
Hva er ambisjonen din med disse bøkene?
Det er flere ting. Jeg håper at bøkene kan få flere ungdom til å bli mer nysgjerrige på hva som skjer i verden. Vi lever i en tid der det skjer mye, det er store forandringer, det er konflikter og nød, som vi hører om på en annen måte i dag enn vi gjorde da jeg var 12-13 år. Derfor er det viktig at unge får muligheten til å sette seg mer inn i hva nyhetene handler om. Det må være mer enn et bilde eller en overskrift man ser på Facebook. Man trenger å gå litt mer i dybden. Få vite litt mer av historien bak konfliktene, fordi det er viktig for å kunne forstå hvorfor det har blitt som det har blitt. Det kan være vanskelig for voksne å følge med i svingene. Kanskje ungdom som leser boka kan lære foreldrene litt om hva som skjer i verden? Jeg håper i hvert fall boka kan skape gode samtaler mellom unge og voksne. Jeg tenker at det er viktig å skaffe seg kunnskap og forstå hva som skjer i verden og litt om hvorfor det skjer.
Hvordan kan fotballen være et nyttig utgangspunkt for å si noe om verden?
Jeg mener at man ofte kan se spor etter en samfunnsutvikling på fotballbanen. For eksempel med hva slags spillere som er på banen. Hvor de kommer fra. Hva slags bakgrunn de har. Fotball er ofte en viktig del av lokalsamfunn og ofte vil man finne historier hos spillere som også er en historie om landet de kommer ifra. En sånn spiller er Mohamed Salah. Hans historie er også en historie om Egypt, om den arabiske revolusjonen, hva den gjorde med egypterne og hva en suksessfull fotballspiller kan bety for en nasjon.
Brasils fotballgud på 1980-tallet, Sócrates, ble en gang spurt om hva som var karrierens høydepunkt. Da svarte han at høydepunktet kom da han var 11 år og kjørte buss rundt med laget sitt utenfor São Paulo. På bussturene ble han godt kjent med de andre spillerne på laget, spillere som hadde en helt annen bakgrunn enn ham. Som kom fra familier som slet med økonomi. De fortalte om sin hverdag, og Sócrates fikk et annet blikk på verden. Og det er noe jeg håper at denne boka kan bidra til. At man får et annet blikk på verden.
Det er også et kjønnsperspektiv i Fotball uten grenser. Hvilke utfordringer er det disse kvinnelige fotballspillerne står ovenfor? Hvilke muligheter har de for å lykkes?
Kvinnelige spillere har mange utfordringer. I noen land handler det om retten til å spille fotball. I andre land handler det om økonomi og hvordan man behandler jenter som drømmer om å spille fotball. I Fotball uten grenser skriver jeg om kvinnefotball i Iran og USA. I Iran var det lenge forbudt for kvinner å spille fotball utendørs og kvinner blir nektet å gå på stadion for å se landslaget spille. Mens i USA, der kvinnefotball er veldig populært, har det handlet mer om å kjempe for fordommer. Særlig i FIFA, som ikke har gjort en spesielt god jobb med å fremme kvinnefotball.
Dette er en sakprosabok for ungdom. Hvorfor bør ungdom lese sakprosa? Hva kan denne boka tilføre sakprosafeltet?
Man bør lese sakprosa fordi det er spennende og givende. Det er viktig å sette seg inn i hva som skjer i verden og undersøkelser viser at ungdom ønsker å lese flere bøker om virkeligheten. I så måte tror jeg at Fotball uten grenser passer godt. Her er det mange aktuelle temaer, forhåpentligvis fortalt på en spennende og engasjerende måte,
Fotball uten grenser kan bestilles her.
Les Ingrid Svennevig Hagen, bibliotekar ved Valle Hovin vgs, sin omtale av boka og lanseringen her.
OLYMPIASTADION 