Alle med et hjerte for fotball og litteratur skal sende en stor takk til Jon Michelet. For meg hadde han også en stor betydning da jeg beveget meg inn i bøkenes verden på egen hånd.
Den første boken jeg ønsket meg var Jon Michelets og Dag Solstads VM-bok fra 1994. Jeg var 10 år og totalt oppslukt av fotball. Da julen nærmet seg og jeg ble bedt om å komme med gaveønsker, skrev jeg “VM-bok” på listen. Fra en eller annen plass hadde jeg hørt at det var to norske forfattere som skrev en bok VM i USA. Muligens var det pappa. I hvert fall fikk jeg lyst på boken. Det føltes som om boken angikk meg. Dette var noe jeg hadde vært med på, siden jeg satt klistret foran tv-skjermen hele sommeren. Jeg ville gjenoppleve Drillos kamper i dødens gruppe, Tomas Brolins mål mot Romania og Roberto Baggios straffebom i finalen.
Julaften kom og boken lå under treet. Men gleden over å få boken gikk raskt over til frustrasjon. Jeg ville forstå alt som sto der, men det var ikke enkelt for en 10-åring å komme inn i Dag Solstad setninger og tankerekker. Etter bare noen få sider, ga jeg opp. Det gikk noen dager før jeg på ny prøvde meg. Jeg hoppet over Dag Solstad og startet på Jon Michelet. Her merket jeg raskt at det gikk lettere. Det var mer action, mer følelser og karneval. Jeg skjønte ikke alt, men hang bedre med. Jon Michelet var en historieforteller av rang. Han sørget for at jeg fikk en positiv opplevelse og vekket en interesse for lesing.
Siden, da jeg begynte å lese om andre ting enn fotball, møtte jeg igjen Jon Michelets bøker. Denne gangen var det kriminalromanene om Vilhelm Thygesen. Selv om min interesse for krim og spenning dabbet av med årene, spilte Jon Michelet en avgjørende rolle i min leseutvikling. Jon Michelets engasjement smittet. Romanen Terra Roxa, om de fattige, brasilianske jordbruksarbeiderne, gjorde inntrykk. Verden ble større. Og nå som han er borte slår det meg hvor viktig han har vært, ikke bare for meg, men for mange andre som begynte å lese bøker på 80- og 90-tallet. Både gutter og jenter, kanskje særlig gutta. Som blir dratt mot fotball og spenning. Bøker som legger grunnlaget for leseglede resten av livet.
Jon Michelets engasjement for sjøfolk og krigsseilerne i særdeleshet, er velkjent. Han har også vært viktig for fremveksten av norsk krimlitteratur. Men vi skal heller ikke glemme hva han og Dag Solstad har betydd for alle som ville skrive om fotball. De er pionerene i norsk fotball-litteratur. Med sine fem VM-bøker skapte de en plass for alle dem som ville skrive om fotball som et seriøst tema. Den anerkjente duoen gjorde fotballen stueren. Noe som fortsatt ikke er en selvfølge i andre land. Etter Michelet og Solstads siste VM-bok i 1998, har mange fulgt i deres fotspor, og i dag vil få reagere når en norsk forfatter skriver om fotball eller annen sport. Dette er uten tvil deres fortjeneste. Fotballen og litteraturen blir fattigere uten Jon Michelet, men heldigvis lever bøkene videre.
Takk for historiene, Jon.
Hvil i fred.
–
Av Peder Samdal, forfatter og redaktør i Olympiastadion.
OLYMPIASTADION 