river seg løs fra bommen
i pønkete skrik
et breialt gapskratt
frampå som misforståtte pornostjerner
en midtfinger rett opp!
sender oss et fuckoff
spytteklyser og sikkel
ei gravalvorlig og bøddelmørk grovrøst
skyver ut fra kanten
sprukken leppe, hardt
hoppvindtunnelkjøtt
fullasta villskap, FISs tics
rakrygga og ubarmhjertig over
folkesykdommer
gjennom stjernene, galaksene og når
alt det her har stille lagt seg
så svinger hun langsomt ut på sletta
smiler sjenert ei lita stund
nervøse Spurven Lundby
får eksistere, puste ut
sier hvor ensom vi har gjort henne:
sier oss seieren i seg selv
sier oss sin sorg
sier verden hvordan hun flyr
og flyr
og flyr
