Lang natts ferd mot knockout – Endre Ruset og Joakim Kjørsvik

Halv fire søndag morgen var det over. Det tok tre minutter, så lå svenskenes nye sportsidol, Alexander «The Mauler» Gustafsson, rundjult og utslått i ringen. Vi satt ringside da tårevåte svensker fikk føle hvordan det er å være med i kampsporten for tilværelsen.

Stockholm 24.01.2015: Dagen før fight-night: Utenfor Hötorget T-banestasjon skyggesparrer noen unge menn, simulerer hvordan deres nye superstjerne Alexander Gustafsson skal slåss for å ramme sin amerikanske motstander. To småbarnsforeldre diskuterer nattas kommende bruduljer mens barna løper rundt bordene på en kafé i Nortullsgatan.

Tabloidavisenes sportsbilag er fulle av Gustafsson-stoff. Svenske sportskommentatorer sparer ikke på superlativene: Dette er årets store sportsevent i Sverige, og den største begivenheten innen kampsport på svensk jord siden Ingemar Johansson møtte Eddie Machen på Nye Ullevi i 1955.

Zlatan uttaler at det er deilig å se en ny global superstjerne fra Sverige. Under innveiingen dagen i forveien, var stemningen allerede til å ta og føle på. Strydsyxan från Arboga fyrte opp de mange tusen oppmøtte ytterligere ved å rope fra scenen «Är ni redo? Nu kör vi!».

Slik Magnus Carlsen har løftet sjakk her hjemme, har Alexander Gustafssons vei mot den absolutte verdenstoppen i MMA, mixed martial arts, skapt kampsportfeber i Sverige.

Gustafsson har gitt sporten et ansikt, hjulpet den fra periferien og inn i det svenske idrettsrampelyset, hele veien til en av Sveriges nasjonalarenaer.

Lenge regnet som et lysende talent i kampsportorforbundet UFC, var det paradoksalt nok et tap som for alvor skulle gjøre han kjent som et av sportens ikoner.

Tittelkampen mot verdens beste fighter, Jon Jones i 2013, er regnet som en av de råeste i forbundets historie. Gustafsson tapte kampen knapt på poeng, men ble av mange vurdert som den egentlige vinneren. Helgas stevne i Stockholm har Gustafsson som naturlig hovedattraksjon. Vinner han den, venter et returoppgjør mot tittelholder Jon Jones.

I Norge har man nylig tilpasset knockoutloven og slik gjort det mulig for Cecilie Brækhus å bokse profesjonelt på norsk jord. Samtidig har knockututvalget gjort det klart at det ikke dermed er duket for en bredere liberalisering av andre knockout-idretter. MMA blir fortsatt holdt unna med armlengdes avstand.

I Sverige derimot, er man i full sving med å arrangere stevner med fullkontakts MMA, og dens popularitet øker drastisk.

Mens boksesporten på global basis har blitt revet fra hverandre mellom ørten forskjellige forbund, har MMA steget opp av dens aske som en glorete fugl, i form av forbundet UFC – Ultimate Fighting Championship.

UFC så lyset samme år som OL på Lillehammer ble avholdt, og har siden den gang vokst til det mektigste forbundet innen mixed martial arts.

Når UFC Fight Night: Gustafsson vs. Johnson inntar Tele2 Arena i Stockholm, er det det første stevnet i organisasjonens historie som finner sted på et europeisk stadion. Nesten 30 000 mennesker har kjøpt billett til et arrangement som åpner dørene klokka åtte på ettermiddagen og ikke stenger før klokka fem på natta.

Den noe upraktiske åpningstida, som altså ikke legger noen demper på oppmøtet fra dedikerte fans, er enkelt begrunnet ved at Fox TVs millioner av amerikanske tilskuere skal kunne se stevnet på ettermiddagen amerikansk tid. I løpet av disse åtte timene, vil utøvere fra tretten forskjellige land møtes i buret. Irland, Bulgaria, USA, Russland, Sverige, Hellas, Brasil. Ikke før 03.30 begynner hovedkampen.

En liten snartur tilbake til Norge. Den eneste MMA-kampen som har gått lovlig på norsk jord, tok en omvei om regelverket gjennom kunsten. Den norske kunstneren Ketil Kausland har laget flere kunstprosjekter der MMA står i sentrum.

Kauslands fotografier, dokumentert i boka «No holds barred» ble fulgt opp av en performance der kunstneren selv gikk i ringen for å møte en ekte fighter i Bergen i 2008. Til verket følger en rekke tekster, blant annet av filosof Lars Fr. H. Svendsen. Her beskriver han blant annet MMA som en kroppsestetikk for folket.

«Vi lever tryggere liv enn noensinne tidligere i historien, og i alle denne tryggheten kan det i grunnen bli ganske kjedelig. Det overskridende – eller transgressive – fremstår da som et fristende alternativ til en banal hverdagslighet. For noen holder det å være tilskuere, mens andre vil være deltakere.»

I samme hefte skriver Susanne Christensen i artikkelen «Det blomstrende slagsmål» om kamsport i lys av et dikt av den danske forfatteren Tom Kristensen. «The loss of all faculties, de kæmpendes blik afslører en bevidsthed på vej mod ikke-bevidsthet, som puleansigter; kroppens akutte tilstand lukker i rasende fart den øverste etage ned. Evolutionen går baglængs foran øjnene på os, reflektert i de kæmpendes tågede blikke.»

All den tid vi mennesker gjør det vi kan for å føle oss trygg i livet, skyver døden på avstand og hyller freden som ideal: MMA er med sin oppsøking og iscenesettelse av volden og kaoset, motsatsen til alt vi har blitt opplært til å sette pris på. Men bak det destruktive som først treffer øyet, ligger disiplinen og selvbeherskelsen og treningen og motet og jakten på det sublime.

På tribunene er støyen øredøvende. I ringen er det stille. I tilskueren raser følelsene. I utøverens hode er det tomt. Når man slutter å tenke og bare handler, er man fri. Klokka har passert midnatt i Tele2 Arena. I kampene som leder opp mot Gustafssons taper de involverte svenskene til tross for massiv jubel.

Finske Mirkwan Amirkhani sørger for det eneste spektakulære skandinaviske innslaget; I det bjella går for første runden løper han inn i engelske Andy Ogle med et flyvende kne og knocker han ut etter åtte sekunder. Svenske Akira Corrasani ser sin UFC-karriere bli lagt i grus etter å ha blitt rundjult av amerikanske Sam Sicilia, en slags fighternes utgave av «Skipper’n». Mairbek Taisumov forvandler lettvekteren Christodolou til gresk salat.

Og så, halv fire om natta er det endelig dags. Alexander Gustafsson kommer ut i arenaen til Zlatans tolkning av «Du gamla du fria».

Tele2 Arena eksploderer i jubel. Kampen går i gang til et lydnivå som gir frysninger langt oppover ryggen. Men da den svenske fighterhelten tidlig i kampen blir truffet av et tungt høyreslag, kommer man til å tenke på en beskrivelse av Tomas Espedal, i romanen Brev, der romankarakteren får hørselen slått ut av ene öret i en boksekamp.

«Det er som å bli stengt inne i et rom uten vegger».

Like etterpå ligger Gustafsson i kanvasen og prøver hjelpeløst å verge seg mot en tirade av Johnsons blytunge slag. Det hele er over etter tre minutter. Den elektriske stemningen forvandles i løpet av sekundet til øredøvende taushet. En malstrøm av skuffelse dannes fra de øverste tribunene og virvles ned med stadig større kraft mot sitt nullpunkt: det lysende kampburet, oktagonen. Der står Gustafsson hulkegråtende over skulderen til treneren.

Stockholm nede for telling. Sveriges tårer.

 

(Teksten er en bearbeidet versjon av en artikkel som stod på trykk i Dagbladet i februar 2015)