Et tilbakeblikk: VM i Fugleredet – Hedda E. Gray Lægreid

pappa og jeg lytter til Jann Post

med en kald en i høyre

i Beijing står solen midt på himmelen

i Norge ligger den bak et grantre

verandaen er åpen, luften er tett

trærne bruser

blodet bruser

Kenyas Julius Yego har

akkurat kastet 92,7 meter

uten å spidde en mann i korsryggen

fattern rister på hodet og sier synkront med Post

at ”det var overraskende”

venter på at kameraet skal gli over

målstreken der åtte utøvere med sprettrumpe

og bulende lår står

rister på kroppen, klasker seg på

musculus quadriceps femoris

og selv om stadion er fylt til randen

blir det stille

helt stille

og de venter

vi venter

jeg venter

fattern venter

Kometen Usain Bolt flørter med kameraet

flørter med meg,

hei på deg

kjenner blodet bruse

jeg står ved siden av Bolt og hvisker han oppmuntrende

ord i øret, han takker meg for støtten

vi får nok raske og velskapte barn

tenker jeg

Justin Gatlin var best i tjuetretten

nå er han nest best

og selv hvor mye han klasker

musculus quadriceps femoris

makter han ikke å klaske vekk dopet

en amerikansk sviker

hvisker jeg og pappa sammen

med en kald en i høyre

Anaso Jobodwana, Sør-Afrika

Alonso Edward, Panama

Zharnel Hughes, Storbritannia

Ramil Guliyev, Tyrkia

Femi Ogunode, Qatar

Nickel Ashmeade, Jamaica

de bøyer seg

fingrene spredt på startstreken,

spikerskoa i startblokken

takker Gud for at de er raskere

enn gjennomsnittet

Gatlin takker for rehab og tilgivelse

tribunen tar et felles innpust

så utpust

før de holder pusten helt

og på TV-skjermen

er de bare små prikker i alle

verdens farger

men fattern og jeg er til stede her og nå

sitrende øyne

lener oss fremover

spenner alle muskler

blodet pumper

vi ser høyreiste rumper

PANG!

vi er i gang

halsarterier buler

sprettrumpene jager

19, 55 sekunder og det er over

for Bolt

19, 74 og det er over

for Gatlin

og fattern og jeg puster ut

tørker svetten av pannen

///

Hedda Gray E. Lægreid er tekststudent ved Westerdahls.