Et tilbakeblikk: VM i Fugleredet – Hedda E. Gray Lægreid

 

pappa og jeg lytter til Jann Post
med en kald en i høyre
i Beijing står solen midt på himmelen
i Norge ligger den bak et grantre
verandaen er åpen, luften er tett
trærne bruser
blodet bruser

Kenyas Julius Yego har
akkurat kastet 92,7 meter
uten å spidde en mann i korsryggen
fattern rister på hodet og sier synkront med Post
at ”det var overraskende”

venter på at kameraet skal gli over
målstreken der åtte utøvere med sprettrumpe
og bulende lår står
rister på kroppen, klasker seg på
musculus quadriceps femoris

og selv om stadion er fylt til randen
blir det stille
helt stille
og de venter
vi venter
jeg venter
fattern venter

Kometen Usain Bolt flørter med kameraet
flørter med meg,
hei på deg
kjenner blodet bruse
jeg står ved siden av Bolt og hvisker han oppmuntrende
ord i øret, han takker meg for støtten
vi får nok raske og velskapte barn
tenker jeg

Justin Gatlin var best i tjuetretten
nå er han nest best
og selv hvor mye han klasker
musculus quadriceps femoris
makter han ikke å klaske vekk dopet
en amerikansk sviker

hvisker jeg og pappa sammen
med en kald en i høyre

Anaso Jobodwana, Sør-Afrika
Alonso Edward, Panama
Zharnel Hughes, Storbritannia
Ramil Guliyev, Tyrkia
Femi Ogunode, Qatar
Nickel Ashmeade, Jamaica

de bøyer seg
fingrene spredt på startstreken,
spikerskoa i startblokken
takker Gud for at de er raskere
enn gjennomsnittet
Gatlin takker for rehab og tilgivelse

tribunen tar et felles innpust
så utpust
før de holder pusten helt
og på TV-skjermen
er de bare små prikker i alle
verdens farger

men fattern og jeg er til stede her og nå
sitrende øyne
lener oss fremover
spenner alle muskler
blodet pumper
vi ser høyreiste rumper

PANG!
vi er i gang
halsarterier buler
sprettrumpene jager
19, 55 sekunder og det er over
for Bolt
19, 74 og det er over
for Gatlin

og fattern og jeg puster ut
tørker svetten av pannen

///

Hedda Gray E. Lægreid er tekststudent ved Westerdahls.