mens det ennå er tid
i hundredelen før
hoppkanten
eller kysset
eller stupet den aller siste sommeren
mens det ennå er tid
til å gre sitt ansikt i sorg
eller smekke jubelen sammen til en bukett
mens det ennå er tid
til å bære seg selv
som en fakkel eller stein
i hundredelen før alt er avgjort
og du stirrer ut i lufta
rett frem der
i ingenting
hva ser du ?
et speil
en elefant av sol
en kameramann
en mor som fyller ut papirene dine
som hjelper deg over gulvet
i dine første skritt
eller bare sletta
bunnen av bakken
ned dit du snart skal komme
en vinner eller taper
to lepper med smaken av mint
eller en grøftekant
mens det ennå er tid
for hopperen
for deg
for meg
vi sitter på huk
vi nærmer oss nå
hoppkanten
det avgjørende øyeblikket
da lys vil falle
da dette lille livet vil få sin strek
av gull
eller skjelvende skygge
