Lanseringsintervju: Mario Balotelli forklarer Europa

9. september lanserte Olympiastadion-redaktør Peder Samdal sin første bok: Mario Balotelli forklarer Europa, en sakprosabok for ungdom. Her kommer et utdrag fra samtalen mellom Samdal og Ole Ivar Burås Storø (Foreningen !les) som ble holdt under lanseringen.

Se bokens innholdsfortegnelse nederst i artikkelen.

I boka «Hva er fotball» av Matti Goksøyr skriver han at fotball er kropper i kamp om ball, kropper som besitter et visst register av fotballferdigheter. Av fotballspillere forlanges det at de skal kunne gjøre det forventete, og gjøre det uventete. Din bok handler også om fotball. Men ikke slik Goksøyr beskriver det her. Hva handler din bok om? Kan du si litt mer om det? Hvor fikk du ideen til denne boken fra? Hva fikk til deg å gå i gang med dette prosjektet?

Prosjektet har nok en sammenheng med masteroppgaven min, som handlet om religion i offentligheten i Europa. I en fotnote i masteroppgaven skriver jeg om da Mesut Özil ble buet ut på Olympiastadion i Berlin. Under en kamp mellom Tyskland og Tyrkia. På tribunen satt Angela Merkel og Recep Erdogan. Der gjorde det hele enda mer spesielt. Noen dager senere gikk Merkel ut og sa at det multikulturelle samfunnet ikke fungerte. Den dynamikken mellom fotball og politikk/samfunn er noe jeg synes er spennende.

Året etter jeg leverte masteroppgaven begynte jeg å leke med tanken om skrive en bok om fotball og Europa for ungdom. Det finnes flere gode fotballbøker for voksne, men svært få for ungdom, etter min mening. Og her mener jeg at det finnes et enormt potensiale. Det er kjent pedagogisk prinsipp at vi lærer best gjennom ting vi kjenner til fra før. Fotball er noe mange ungdommer har et sterkt forhold til, noe som vil gjøre det enklere for dem å sette seg inn i mer komplekse temaer, så lenge du bruker fotball som en rød tråd.

Dette er en sakprosabok for ungdom. Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boka?

Hvis boken kan få flere ungdommer å engasjere og interessere seg mer for samfunnet og utenriksspørsmål, vil jeg bli svært glad. Kanskje den kan være et bidrag for flere samtaler og diskusjoner mellom ungdommer og voksne.

Hva likte du selv å lese da du var ungdom?

Jeg leste ikke så mye før jeg ble 15-16 år, men jeg husker noen turer innom skolebiblioteket på Lilleaker og avdelingen med sportsbøker, som definitivt var den mest populære hylla for gutta. Vi lånte biografiene til Einar Jan Aass, Tom Lund, Åge Hareide. Litt av ønsket om å lage en skikkelig god fotballbok kommer også ut fra disse lesemøtene. Fordi de bøkene på mange måter ikke var skrevet til oss, til vår tid. Bøker om fotball kan være en vei inn i litteraturen og gi gode leseopplevelser for mange unge. Men som det er med bøker for voksne, er kvalitet viktig. Jeg mener at alt for mange av fotballbøkene som skrives for unge er venstrehåndsarbeid av forfatterne. En bok som Jeg er Zlatan viser at kvalitet er viktig, og har fått mange flere, særlig gutter, til å lese.

Foto: Martin Samdal
Foto: Martin Samdal

Tittelen er «Mario Balotelli forklarer Europa». Kan du si hva du har tenkt med tittelen og fortelle hvordan Balotellis historie passer inn i boka?

“Fotball forklarer verden” ble et begrep etter Franklin Foers bok med samme tittel.  Men «Fotball forklarer Europa» ville vært en kjedelig tittel på en ungdomsbok, så jeg trengte noe mer. Og er det en person som ikke er kjedelig, er det Mario Balotelli. Så da ble det Mario Balotelli forklarer Europa. Jeg synes det er litt morsomt selv, tanken på at en fyr som sender opp fyrverkeri på badet sitt skal forklare deg noe som helst. Men Mario Balotelli er også en god gallionsfigur for boka og det den står for. Han har en historie som er relevant når vi snakker om flyktningstrømmene til Europa, båtflyktningene, rasisme i Italia.

Du er innom mange temaer i boka di. Valg om statsborgerskap og landslag, arbeiderklassen i England, gruvedrift i Ukraina, kunstgressgenerasjonen i Norge, psykiske problemer i fotball med mer. Hvor viktig har det vært for deg å ha en slik bredde i temaene for å sette fotballen inn i en større sammenheng? 

Helt fra begynnelsen av var jeg fast bestemt på å skrive om et mangfold av temaer. Det er flere grunner til det. En grunn er at jeg ville unngå at boken skulle bli forutsigbar. Hvert kapittel skal introdusere noe nytt. Siden det er bok rettet mot ungdom er det også litt begrenset hvor mye jeg kan gå i dybden av for eksempel spørsmål om multikulturalisme eller migrasjon. En annen grunn, og kanskje enda viktigere, er at vi lever i en dramatisk tid. Det foregår utrolig mange dramatiske ting i Europa i disse dager. Flyktningkrisen, finanskrisen, konflikten mellom Ukraina og Russland. Derfor var det viktig for meg å komme innom alt dette.

Jeg vil gå litt nærmere inn på dette med mental helse i fotballen. Du skriver om Martin Bengtsson, svensken som flyttet til Inter, fikk en alvorlig depresjon og prøvde å begå selvmord. Du skriver også om Claus Lundekvam som ikke fikset tomrommet etter at karrieren var over, og om Stig Inge Bjørnebye som slet etter overgangen til Liverpool. Med den enorme oppmerksomheten og presset spillere i dag opplever, kan vi risikere å få enda flere slike tilfeller i fremtiden? Hva kan klubber gjøre for at spillere skal være forberedt på et liv etter karrieren? Er det i det hele tatt klubbenes ansvar?

Forbund, klubber og landslag må komme sterkere på banen. Ingen tvil om det. Når vi får servert historier som Bengtsson og Lundekvam forteller, sier det seg selv at mer må gjøres for å forberede spillere på et liv etter fotballen. Og den jobben må gjøres mens karrierene er i gang. Jeg tror det er mye å vente av en ung mann, som får så mye oppmerksomhet og penger, at han skal tenke på livet etter karrieren. Men alternativet er enda dårligere. Vi får håpe at historiene til Bengtsson og Lundekvam får flere fotballspillere til å tenke seg om, men jeg ikke sikker.

Mens jeg jobbet med dette kapittelet, tenkte jeg en del på hvordan det er i kvinnefotballen, der det ikke er like mye penger og oppmerksomhet. I mange tilfeller kan det virke som om kjærligheten til fotballen er sterkere der. Lise Klavenes har snakket om dette. Der blir spillerne av naturlige grunner tvunget til å tenke på livet etter fotballkarrieren og kombinere fotball med studier.

Samtidig handler det om ressurser. Selv om det finnes mye penger i fotballen, er det veldig mange i klubbene som jobber for lite lønn. I noen tilfeller under minstelønn. Håpet er at flere klubber og landslag forstår at det også er i deres beste at spillerne har det bra, at de kan slippe å bekymre seg så mye over hva som skal skje etter karrieren. At det skapes mer åpenhet i fotballen for å snakke om vanskelige tanker, depresjoner. I Martin Bengtssons tilfelle virker det som om det skjedde en holdningsendring i det svenske fotballforbundet etter selvmordsforsøket hans. Da jeg intervjuet Bengtsson fortalte han at han nå inviteres til å snakke med alle som er på G16-landslaget og at de får boken hans. Noe lignende burde skje i Norge også. Pluss at de får Mario Balotelli forklarer Europa, selvfølgelig.

Underveis i boken fletter du inn enkelte fiktive passasjer, anekdoter. Du bruker også forskjellige former: intervjuer, essay, fakta, går mer antropologisk til verks i kapitlet om Oslo-lagene. Hva ville du oppnå med å bruke slike grep som du har brukt? Hvorfor har du valgt å skrive på denne måten?

Jeg vil ikke at boken skal være forutsigbar, både i form og tematikk. Et hvert kapittel må ha noe eget ved seg, enten i form av tema eller formen den skrives i. Jeg håper og tror at boken blir mer spennende å lese på grunn av det. Og det har i hvert fall gjort boken mye mer interessant å skrive. Jeg hadde ikke klart å skrive en bok i standard sakprosastil for ungdom. Det blir for kjedelig, synes jeg. Vi ser jo at sakprosaen for voksne er i endring, med en mer litterær form for sakprosa. Hvorfor kan ikke det samme gjøres/testes ut i sakprosaen for ungdom?

Hva er fotball for deg? Hva tror du det er som gjør dette spillet så populært?

For meg handler fotball mye om samhold og fellesskap. Fotball skaper samhold og skaper møteplasser for folk flest. Enten det er på løkka, på stadion, på pub. Jeg tenker at det er veldig positivt og en viktig grunn til at det er så populært. Fotball får folk til å treffes og gjøre noe sammen. Og da har det ikke noe å så mye å si hvem du stemmer på eller hvor mye du tjener. Fotballen nøytraliserer til en viss grad de faktorene.

balotelliomslag

Mario Balotelli forklarer Europa: Innholdsfortegnelse

  1. Mesut Özil: Multi-kulti kicker!
  2. Made in Manchester
  3. Den triste playmakeren
  4. Kunstgressgenerasjonen – Et essay om arbeid, rikdom og Martin Ødegaard
  5. Gruvefotball – Med hammer og hjelm i Ukraina
  6. Politikerfotball – Med penn og papir i Belgia
  7. Postkort fra Ibrahim
  8. Arbeidsledige fotballspillere
  9. Mario Balotelli forklarer Europa
  10. Zlatan og jentene
  11. Europa i miniatyr – På besøk hos Oslo City FC, Lyn og Vålerenga
  12. Levende fotballhistorie – Balkan forteller