Fransk tennis for nybegynnere – Peder Samdal

På en videregående skole i Paris. Historielæreren Didier Papin går rundt i klasserommet. Noen av elevene venter på at timen starter, andre ligger over pultene eller holder på med mobiltelefonene. Papin holder i krittet, klar til å skrive læringsmålene på tavlen. Men noe stritter imot, tankene faller ikke til ro. Han tenker på rød grus. French Open. Roland Garros. Han går bort til Sebastian, som har en tennisracket i gymbagen, og ber om tillatelse til å plukke opp racketen. Sebastian nikker. Papin slår et slag. Han later som om han spretter en ball i bakken, slipper den opp i luften, klar til å serve. I sitt stille indre blir det et serve-ess, som får motstanderen til å snuble i egne ben.

– Monsiur, hva skal vi ha om i dag?

Papin tar et nytt slag i luften.

– Suzanne Lenglen, sier han og legger begge hendene rundt racketen. – Les Quartre Mousquetaire. Fransk tennis, mesdames et messieurs. Rekk hendene i været, dere som vet hvem Roland Garros er?

Omtrent halvparten av klassen reagerer.

– En kjent tennisspiller, svarer Sebastian.

– Det er mange som tror det, Sebastian. Noen andre?

De resterende armene forsvinner under pulten. Mens klassen venter på svaret, søker Papin Garros opp på Internett.

– Han var en pilot. Her er monsieur Garros.

Roland_Garros

 – Garros ble født i 1888 i Saint-Denis, Reunion. 21 år gammel tok han sin første flytur og ble raskt en av Frankrikes beste piloter. Han deltok i flere konkurranser. I 1911 endte han på andreplass i Circuit of Europe air race, som var et slags Tour de France, bare med fly. To år senere, i 1913, blir han den første som flyr over Middelhavet. Året etter starter, som dere vet, første verdenskrig og Garros tilbyr sine tjenester til det franske flyvåpnet. Men livet som jagerpilot var farlig. Allerede i 1915 blir Garros skutt ned og tatt til fange av tyskerne, men etter tre år i fangenskap klarer Garros å rømme og melder seg igjen for de franske styrkene. Krigen går mot slutten, men Garros insiterer på å delta. Til sammen regner man med at Garros skjøt ned fire av fiendens fly.

– Men hva har dette med tennis å gjøre? spør William fra bakerste rad.

– La meg avslutte, s’il vous plait. En måned før krigen slutter og en dag før hans 30 årsdag, blir Garros  skutt ned igjen og denne gangen omkommer ham. På grunn av Garros heltestatus ble tennisanlegget oppkalt etter ham. Garros elsket tennis. Og sitt fedreland.

Papin går bort til Sebastian og gir tilbake tennisracketen.

– Men vi stopper ikke der. Hvem er Court Suzanne Lenglen oppkalt etter?

– En krigshelt? spør Lisa.

– Hvis jeg nå har villedet dere til å tro at alle tennisarenaene er oppkalt etter krigshelter, må jeg bare beklage. Suzanne Lenglen var en tennisspiller. En glimrende tennisspiller. Her skal dere få se et videoopptak fra Wimbledon-turneringen i 1925.

Noen raske trykk på dataen og Papin er inne på youtube. Ingen tekniske problemer i dag.

 – Suzanne Lenglen. Født i 1899. Den beste kvinnelige utøveren i fransk tennishistorie. Med seks seirer i Wimbledon. Av disse kom fem på rad, mellom 1919 og 1923. To seirer i French Open. OL-gull i Antwerpen i 1920. Kallenavnet hennes var La Divine. Den guddommelige. Hun var en av de første store kvinnelige stjernene i fransk idrett. Et forbilde for små piker. Og derfor er kvinnenes pokal også oppkalt etter Lenglen. Coupe des Suzanne Lenglen. Nå skal dere få se på de vakre tennispokalene.

Papin søker fram et bilde av pokalene som deles ut til vinnerne av Roland Garros.

– Voilà! Pokalen til venstre er Coupe des Suzanne Lenglen. Og pokalen til høyre heter…

pokaler fo

 – Coupe des Rafael Nadal, sier William.

Papin får en ekkel smak i munnen. Han husker nå at Williams far er spansk.

– Godt forsøk, godt forsøk, sier Papin og forsøker seg på et smil. – Coupe des Mousquetaires er navnet på pokalen. Oppkalt etter Les Quatre Mousquetaires. Etter Alexandre Dumas’ roman De tre muskuterene.

– En for alle og alle for en, sier en av elevene som ligger over pulten.

– Muskuterene het Athos, Porthos, Aramis og D’ Artagnan. For i boken er det fire muskuterer, som drar til England for å forhindre et angrep mot den franske dronningen. Og hvis vi bytter kårder med tennisracketer, får vi fire franske tennislegender. Jean Borotra, Jacques Brugnon, Henri Cochet og René Lacoste. De franske mestrene som stoppet den engelske dominansen. I 1924 ble Jean Borotra den første ikke-engelsktalende som vant Wimbledon. Disse mennene herjet på 1920-tallet. Roland Garros ble vunnet av franskmenn. Ikke av spanjoler. Her har vi Les Quatre Mousquetaires i aksjon.

Flere snur seg mot William og ler. Papin smiler fornøyd.

– Mest kjent av de fire muskuterene, var René Lacoste. Han vant syv Grand Slam, oppfant piqueskjorten og sørget for den vellykkede koblingen mellom mote og tennis. Lacoste banet vei for Fred Perry og Björn Borg.

– Når vant Frankrike sist i single for herrer? spør William med en i overkant munter stemme.

– Yannik Noah. 1983. Sønnens hans spiller forresten for Chicago Bulls i NBA.

– Er fransk tennis historie, monsiuer Papin? Bokstavelig talt, fortsetter William.

Papin griper tak i krittet og går langsomt bort til enden av klasserommet. Han kjenner hvordan krittet smuldrer mellom fingrene.

– Der gikk du ned en karakter, William. Det eneste som kan redde deg er at en franskmann knuser Rafael Nadal i årets finale.

Les også:

I bane rundt en gul ball – av Jon Ståle Ritland. Norges første diktsamling om tennis.

I bane rundt en gul ball - Jon Ståle Ritland. Omslag: Magne Furuholmen.
I bane rundt en gul ball – Jon Ståle Ritland. Omslag: Magne Furuholmen.