Monsieur Roland Garros røde grus – Jon Ståle Ritland

Et like sikkert vårtegn som krokus og påskeliljer er dugnadene i tennisklubbene med avduking av boblehaller og valsing av grusbaner. Etter en lang vinter med spill på fast dekke i haller kan utesesongen endelig begynne. Snart hører man den slurrende lyden av sko som sklir og spinner på den røde grusen for å nå baller helt ute i hjørnene av banene, akkompagnert av den dumpe lyden fra strengene som treffer ballen. For de som elsker tennissporten er denne kakafonien av lyder som musikk i ørene. Det varsler at noe godt er i vente. Før og etter treningene går praten blant spillerne om kampene i Madrid og Roma, der de beste spillerne stiller opp for å finpusse slagteknikk og form før Grand Slam-turneringen French Open som også blir kalt Roland Garros. Dette mesterskapet regnes som VM i grustennis.

Les også om Norges første diktsamling om tennis: I bane rundt en gul ball – av Jon Ståle Ritland.

Det første franske mesterskapet for herrer ble arrangert i Paris 1891. Fra 1897 fikk også kvinnene delta, og fra 1925 ble det åpnet for deltagelse fra andre nasjoner. Men de første årene var franskmennene sterke. De fire musketerene Lacoste, Borotra, Cochet og Brugnon preget resultatlistene. Fra 1928 ble kampene spilt på området Roland Garros, oppkalt etter en fransk pilothelt fra 1. verdenskrig. Fra 1968 kunne også profesjonelle spillere delta, og startet det som kalles ”den åpne æra”.

Den franske piloten og krigshelten Roland Garros.
Den franske piloten og krigshelten Roland Garros.

På Roland Garros spilles det kamper på 21 baner. Hovedarenaen er Court Philippe Chatrier, der finalene spilles, ble bygget i 1988, med plass til 14 840 tilskuere. Den nest største arenaen heter Court Suzanne Lenglen. Denne banen er beryktet fordi flere favoritter har gått på overraskende nederlag her. En annen arena som må nevnes, er Court 1, også kalt ”Bull-ring” på grunn av den runde fasongen. Court 1 er den arenaen der tilskuerne kommer tettest innpå spillerne, og har en kapasitet på 3600 billetter, som vanligvis blir revet bort.

Court Suzann Lenglen.
Court Suzann Lenglen.

128 spillere er kvalifisert til å delta i dame- og herreklassen. I tillegg kommer junior, veteran, double, mix-double og rullestol-klassene. I fotball diskuteres det om man skal ha en fjerde dommer når 22 spillere er i aksjon. På en profesjonell tenniskamp er det seks linjedommere og en hoveddommer når to eller fire spillere er i aksjon. I alt jobber 50 hoveddommere og 260 linjedommere i de drøye to ukene French Open varer. På grusen i Paris brukes ikke det elektroniske hawkeye-systemet som er utviklet til å overprøve dommeravgjørelser, ballen lager merker i underlaget som kan kontrolleres når det er tvil.

Grusdekket er nok det fysisk mest krevende underlaget å vinne på. Grusen suger kreftene fra føttene når spillerne jages fra side til side i timesvis for å returnere motstanderens baller. Serve- og volleyspesialistene har ofte slitt med å prestere godt på Roland Garros. De trives bedre på det raske gresset i Wimbledon. Bare de største spillerne behersker både gress og grus godt nok til å vinne begge turneringene, og da snakker vi om levende legender som Bjørn Borg, Chris Evert Lloyd, André Agassi, Steffi Graf, Serena Williams, Rafael Nadal, Maria Sharapova og Roger Federer.

Fordi dekket er langsommere må spillerne ofte bruke flere trekk for å spille ut motstanderen, og kampene blir ofte lange. Finnes det andre idretter der man spurter og sprinter i kamper som varer opp til fem timer?  I fjorårets turnering  spilte Julien Bennetau og Facundo Bagnis et set som varte i to timer 24 min og som endte 18-16. I 5. set er det ikke tie-break, og spillerne må avgjøre ved å vinne med 2 games. Ikke alle tåler disse lange 5-setskampene like godt, tiden vinnerne får til å restituere kroppene til neste kamp er kort. Så det å tåle denne belastningen er en del av forutsetningene for å lykkes på den franske grusen.

Like viktig som det fysiske, er evnen til å fokusere i en konsentrasjonsidrett med så lange kamper. De beste tennisspillerne er blant de best trente idrettsutøverne i verden. Sporten krever hurtighet, utholdenhet, balanse, smidighet, kraft og konsentrasjon. Forfatteren David Foster Wallace har beskrevet tennis som en perfekt kombinasjon av sjakk og boksing. Mot slutten av kampene kan det ofte være at det mentale blir utslagsgivende – å greie å gjøre de smarte valgene når både kropp og hode har blitt tynet til yttergrensene i timesvis. Hvem av kvinnene og mennene som behersker dette best i 2015 gjenstår å se. Det er bare å glede seg til å se på noen av verdens ypperste idrettsutøvere i aksjon på den franske røde grusen. For spillerne kan det være et blodslit. For de tennisinteresserte er dette vårens vakreste eventyr.

Les om Norges første diktsamling om tennis: I bane rundt en gul ball – av Jon Ståle Ritland.

I bane rundt en gul ball - Jon Ståle Ritland. Omslag: Magne Furuholmen.
I bane rundt en gul ball – Jon Ståle Ritland. Omslag: Magne Furuholmen.