Noe å lære av fotballen i USA?

Fotball i USA trekker titusener til stadion. Portland Timbers-målmann Adam Larsen Kwarasey mener norske klubbledere bør reise på studietur for å lære. Jeg dro på Orlando Citys hjemmematch mot Toronto FC.

TEKST OG BILDER: TOM ERIK THORSEN.

La det være sagt temmelig umiddelbart: Jeg har ikke videre peiling på amerikansk fotball (altså fotball slik vi definerer det), og heller ikke amerikansk idrett som sådan. Men jeg har sett en del fotballkamper. Og jeg har et relativt velfungerende kikkeapparat.

Kampen gikk ikke så bra for hjemmelaget, men her er hva jeg så på MLS-kamp i Orlando.

Før kamp

Utenfor stadion 2

Billettbestilling og priser

Orlando City SC har solgt 14.000 sesongkort før årets sesong. Et rimelig respektabelt antall. Jeg bestilte en enkeltbillett. Kjapt, enkelt og greit fra klubbens hjemmeside. Ikke noe hokus-pokus med det.

Billetten ble lastet inn i Passbook på min iPhone, som bare var å vise ved inngangen. Fungerte utmerket.

Prisene kan vi imidlertid diskutere. Min billett, bakerst på nivå to, helt ytterst på langsiden, kostet i overkant av 30 dollar, eller drøyt 250 kroner. Det er omtrent det samme som dyreste enkeltbillett koster på Odd stadion (275 kroner). Mer sentrale plasser bikker fort 500 kroner. Det er ikke videre billig, og særlig ikke hvis du tar kjøpekraft med i beregningen.

Er det lave billettpriser som lokker amerikanerne på fotballkamp? Neppe.

Transport

Det er mulig å ta bussen til stadion, som i dette tilfellet var majestetiske Citrus Bowl, med plass til 65.000 tilskuere (noe det faktisk også var på årets første Orlando-kamp). Det går gratisbusser fra sentrum.

Jeg forhørte meg, før kampen, om hva som er enkleste og beste transportmulighet til og fra kamp. Svaret var entydig: Bil.

Og det stemmer nok, for det var en lek; kjøre til stadion, parkere og kjøre hjem igjen. Ingen kø inn en liten time før kampstart og ingen kø etter kamp – selv om jeg skal innrømme at jeg gikk to minutter før slutt.

Gratis er det imidlertid ikke. Parkeringen kostet 20 dollar. Ergo kan du legge på 170 kroner på billettprisen.

Fest og moro

tailgating

Tailgating

Før du kommer til stadion er det lett å legge merke til det amerikanske fenomenet tailgating. Noe som rett og slett at man bruker hekken på en bil som et utgangspunkt for en fest. Wikipedia definerer det slik:

A tailgate party is a social event held on and around the open tailgate of a vehicle. Tailgating, which originated in the United States, often involves consuming alcoholic beverages and grilling food. Tailgate parties usually occur in the parking lots atstadiums and arenas, before and occasionally after games and concerts. People attending such a party are said to be tailgating. Many people participate even if their vehicles do not have tailgates.

Enkelte legger mye i det, og kommer trekkende med enorme, vedfyrte griller som er så store at de ikke fraktes på en tilhenger, men er tilhenger. Den enklere varianten er en kulegrill og kjølebag, gjerne med et partytelt.

Alle deltar, enten det er guttegjenger eller familier. Og joda, her er det en del alkohol involvert.

Gatefester og organisert røre utenfor stadion

Orlando City SC har et eget festområde utenfor stadion, Mane Street (etter løvens manke). Kort oppsummert: Scene, høy og fengende musikk og børst.

Utenfor stadion har DJs rigget seg til, og pumper ut listedance så det rister i bakken, og det er ulike butikker og mindre arrangementer for store og små.

Det skjer i det hele tatt mye, og du får en påfallende følelse av at her er det virkelig fest, for store og små. Det flyter av alkohol, og noen får seg helt sikkert et glass for mye, og vel så det. Jeg så imidlertid kun ett tilfelle av overstadig beruselse (det var helt sikkert flere).

utenfor stadion. Orlando

Proff håndtering av menneskemassene

Amerikanere kan håndtere menneskemasser. Citrus Bowl har plass til 65.000 mennesker. Det betyr at de også har et opplegg for å håndtere så mange mennesker.

Køen inn sklir greit unna på min inngang, med fire vakter som skanner billettene. Inne på stadion er det godt skiltet, god plass og oversiktlig. Jeg tar rulletrappen opp på nivå to.

Over alt er det toaletter og serveringssteder. Her er det en snar sak å få seg noe å spise eller drikke. Særlig sistnevnte går det unna på; det konsumeres øl i mengder, også inne på tribunen.

Alkoholservering på norske idrettsanlegg har vært heftig diskutert, og særlig da Odd søkte om skjenkebevilling tidligere i år.

Kampen

Kampstart var satt til kl. 19.00. Men det var ikke da kampen startet. Det var da åpningsseremonien startet. Og her snakker vi klassisk amerikansk, med fyrverkeri, nasjonalsanger (den amerikanske og den kanadiske, i dette tilfellet). De fleste er på plass og får med seg dette.

I Norge er det mitt inntrykk at veldig mange kommer halsende like før kampstart.

Er åpningsseremoni en idé det går an å ta med hjem til Norge? Ja, kanskje.

Selve kampen var ikke så mye å skrive hjem om. Fotballmessig var dette tynne greier. Spillermateriellet holder nok variabel kvalitet, men Orlando mønstrer superstjernen Kaká, landslagsbacken Brek Shea og ex-Marseille-spiller Benoit Cheyrou. Det er ikke fnugg av tvil om at Kaká trekker mye folk alene.

Stjerner

Kaká er den ubestridte stjernen og midtpunktet. Noe som synes på antallet Kaká-drakter og hvordan Orlando spiller. Litt stygt sagt handlet det, tilsynelatende, om å gi ballen til brasilianeren, og håpe på at han fikk til noe magisk. Venstrebacken Brek Shea er også populær, og gjør mye fikst og publikumsvennlig.

Kaka

Det koster selvsagt å hente spillere av Kakás kaliber. Brasilianeren tjener minst 60 millioner kroner i året. Dette er en eventyrsum for norske fotballklubber og totalt urealistisk.

Det er, i det hele tatt, et veldig fokus på de ulike klubbenes stjernespillere. Kaká, Shea og Cheyrou er nevnt. Toronto mønstret landslagsmannen Jozy Altidore (som er fra Florida og goalet to ganger mot Orlando), Michael Bradley (hentet fra AS Roma før sesongen) og Sebastian Giovinco (hentet fra Juventus).

Noe å satse på for norsk fotball? Neppe.

Fankultur og stemning

30.908 tilskuere var på plass for å se Orlando City SC mot Toronto FC. Det er mye folk, selv om stadion bare var halvfull. Det er sesongens laveste tilskuertall, etter 62.510 mot New York City FC, 31.072 mot Vancouver og 32.822 mot DC United. Dette gir Orlando det høyeste snittet i MLS.

Stemningen er det ikke så mye å si på, selv om den ikke kan sammenlignes med det massive trøkket vi finner andre steder i verden. Gjennomsnittstilskueren er langt mer engasjert enn den norske gjennomsnittstilskueren. Det er tilløp til samstemt synging på hele stadion. Den stående, syngende hjemmefansen teller anslagsvis 4-5.000 på den ene kortsiden. Noen hundre holder det gående hele kampen, akkompagnert av et batteri på rundt ti trommer.

Det er ingen hemmelighet at andre idretter, som baseball, basketball, ishockey og amerikansk fotball, har hatt (og har) større appell enn fotball. Amerikanerne har dermed en tradisjon for å møte opp «in big numbers» når byens lag går på banen. Patriotismen og engasjementet er skyhøyt.

Her har vi noe å lære, men kan dette læres?

Befolkningsgrunnlag

Vi bør ikke glemme at det bor litt folk i USA. Bare i Orlando metropolitan area bor det 2,1 millioner mennesker. Delstaten Florida har nesten 19 millioner innbyggere. I Grenland og Telemark, hvis vi skal sammenligne med Odd, bor det henholdsvis 100.000 og 170.000 mennesker.

Portland metropolitan area har et innbyggertall på 2,3 millioner mennesker. Det betyr at Adam Larsen Kwarasey og Portland Timbers også har et visst befolkningsgrunnlag å ta av.

Oppsummering

Det var en opplevelse å gå på kamp i Orlando. Det var en fest, for både store og små. Trøkket før kampstart er heftig, og kan ikke sammenlignes med det vi ser i Norge. Det er en happening, der kameratgjenger og familier deltar.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at mye av dette er kulturbetinget. At det handler om å stille opp, lage en fest og ha det gøy. Det klarer vi også i Norge, men kanskje ikke på samme måte.

Noe å lære for norske klubbledere? Ja, kanskje, men jeg er ikke veldig sikker. At det er vel verdt å ta en tur for å se Orlando City SC, hvis du er i nærheten, er jeg overhodet ikke i tvil om!

TET

(Tom Erik Thorsen er sjefredaktør i Varden, og Odd-supporter. Artikkelen sto først trykt på hans blogg.)