Magnes dans – av Lars Petter Sveen

Diktet ble skrevet i forbindelse med cupfinalen mellom Molde og Rosenborg i 2013, og først publisert i Det litterære cupfinaleheftet 2013.

Magnes dans

Gode Magne Hoseth, det er november, vinteren er på veg
eg håper eg ser deg til neste år, når alt dette kalde og vonde er over
vi er stilt inn på England no
stilt inn på Spania, Italia, Tyskland, ja, sjølv Frankrike
berre denne eine kampen, og så er det over
Molde, Trondheim, Oslo
stjernane blenkar i natta, gatelyktene lyser heile vegen
frå Karl Johan opp til Ullevål og vidare ut i svarte natta
inn i det kalde, vonde mørket der noko susar og susar
som ein ball ingen har kontroll på
som ein kamp ingen bles av
slik det var da du løfta lærkula og trenaren og lagkameratane og alle oss andre
opp i krysset på graset i Lillestrøm
vi var i cupfinalen, den siste kampen, på overtid, på lånt tid
alle elska deg, alt elska deg
og så var det over, dusjen slått av, garderoba tom
meldingane på telefonen, duringa frå flymotoren
den kalde bilen, lyset i vindauga
vesle Molde og store livet

men kom igjen, kom igjen
kom igjen
ikkje bry deg om kor trangt det er, ikkje bry deg
om alt som set seg fast og luggar og riv og skubbar
kom igjen, Magne, ta eitt skritt hit, eitt skritt dit
olbogene ut til sida, fram og tilbake og fram
inn i det rommet der ingen er, få med deg ballen
og vis kven du er, kva du gjer
få dei til å reise seg, til å kjenne ditt namn, få alt dette i hamn
berre denne eine kampen, og så er det over
Molde, Trondheim, Oslo
stjernane blenkar over oss, vi er det vi er
og nokre gongar så mykje meir
Magne til Daniel til Mats til Mathias til Chima til Magne
og pang
så er det heile over, alt går vidare
mørket vil legge seg
lyset vil komme tilbake

 

Sveen-Lars-Petter

(Foto: J. M. Naglestad/Aschehoug)

Diktet ble først publisert i Olympiastadion – Det litterære cupfinaleheftet.