Når fotballen er enkel er den vakker

I Arild Stavrums andre skjønnlitterære voksenbok, kriminalromanen Golden Boys, fillerister han alt det skurkeaktige som skitner til den vakre fotballen.

Dette intervjuet sto første gang på trykk i Bok & samfunn våren 2012, ifm lanseringen av boka Golden Boys. Vi trykker dette for Olympiastadions lesere i en forholdsvis stille sportsperiode.

Innbundet

«Fotball var så enkelt. Det var elleve mot elleve, og de som plasserte ballen flest ganger i motstanderens mål, vant kampen. Mange hadde prøvd å opphøye spillet til noe mer, vektlegge den symbolske betydningen det kunne ha for en by, for et område, ja til og med hvor nært knyttet en klubb eller et landslag kunne være til selve landets utvikling. Men til syvende og sist var fotball banalt enkelt.»

 

Forfatteren Arild Stavrum er tidligere profesjonell fotballspiller, og har spilt i Tippeligaen, skotsk, tyrkisk og svensk toppfotball. I 1998 ble han toppscorer i Allsvenskan. Han har vært innom landslaget. Etter at han la opp som spiller har han trent ulike klubber, deriblant Molde FK.

 

Samtidig som Arild Stavrum var fotballspiller hadde han i ulike perioder faste spalter i aviser som Tidens Krav, Aftenposten og Scotland On Sunday, og i fotball- og tegneseriebladet Boing. Han debuterte som romanforfatter i 2008 med 31 år på gress, en bok han hadde tatt notater til i flere år, mens han spilte profesjonell fotball. – Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en roman og å bli forfatter, sier Stavrum. Etter at han sluttet som trener for Molde FK i 2006 brukte han det neste året på å skrive ferdig debutboka. Både den og krimboka Golden Boys er utgitt av Forlaget Oktober.

 

I Golden Boys blir Norges mektigste fotballagent, Arild Golden, funnet drept i sitt kontor på Ullevaal Stadion. En skruppelløs forretningsmann som har fiender både i bakrommet, mellomrommet, i forværelset og under og over alle forhandlingsbord, og blant foreldre til svært talentfulle fotballspillere i Groruddalen.

 

Tidligere landslagsspiller og fotballproff Steinar Brunsvik havner i sakens midtsirkel, som advokat. Han er selv et lite mysterium. Sammen med TV2-journalisten Benedikte Blystad bretter de ut spillet og fillerister de møkkete og blodige feilpasningene i den globaliserte pengefotballen, hvor agenter og andre i den fantastiske og forferdelige sportens navn måker over lik og kunstgressbaner for penger og makt.

 

Stavrum har også bakgrunn som reporter og studioekspert fra TV2s fotballsendinger, og burde ha alle forutsetninger for å kjenne miljøene han skildrer.

Fotballen var ikke så enkel og vakker likevel

Hvorfor ville du skrive Golden Boys?

 

– Jeg er glad i både krimlitteratur og fotball, og en bok med den kombinasjonen har jeg ikke vært borte i før. Det er mange skurker og derfor muligheter i dette miljøet. Ikke minst er fotballagentene ille, sier Stavrum. – Jeg ønsket å skrive en historie om fotball som også kan leses av dem som ikke er interessert i sporten. Dette er viktig for meg. Litt for mange tror at dette kun er om fotball, men det er en krim, med bakgrunn i fotballmiljøet.

 

I bokas første avsnitt står det at fotball er enkelt. Elleve mot elleve og så videre – «Til syvende og siste var det banalt enkelt». I andre avsnitt introduseres han som kanskje er bokas største skurk – og man går rett inn i det vanskelige i fotballen – nemlig den drepte agenten. «Arild Golden hadde vært fotballagent i mer enn 20 år og han kjente mekanismene til fingerspissene.» – Så var ikke fotball så enkelt likevel?

 

Nei. He he. Jeg elsker å spille fotball og se fotball. Verdens beste fotballspiller Lionel Messi klarer å holde det enkelt. Det er gleden ved det å spille som gjør at han holder seg på det nivået hele veien. Det virker ikke som han bryr seg om pengene og all interessen rundt ham. Så lenge man har den indre gløden er fotball enkelt og gøy. Mens for eksempel Ronaldinho, som var verdens beste fotballspiller, ble utbrent som 25-åring etter at han ble høy på for mye penger og damer og ditten og datten. Kjernen er veldig enkel. Men så kommer alle de som vil utnytte fotballen på grunn av alle pengene – bakmennene, agenter, de som stjeler fra fotballen og utnytter den. De som skitner til.

Barcelone/Athletic Bilbao- Liga

Gummikuler og kunstgresskrim

Arild Golden har ikke bare kontroll over landets fotballspillere og klubbledere i inn- og utland, han har også tilrøva seg kontrollen over den voldsomme utbyggingen av kunstgressbaner som foregår i boka, som det også gjør i virkelighetens Norge. Og det er kanskje her de virkelige svære pengene ligger.

 

Hvor nærme er skildringen det som har foregått og foregår i Norge?

 

– I kunstgressutbyggingen er det mye grums. I boka har jeg skrevet om en fiktiv hall i Oslo. Grunnen var at jeg ikke ønsket at det skulle bli panikk rundt en bestemt hall. Men alt det jeg skriver kan dokumenteres. Det er påvist helsefare. Det er påvist økte belastningsskader. Det er påvist stor forurensning, og det er enorme økonomiske vinninger i denne utbyggingen. Alt det er reelt, men det er ikke som i boka, at en agent har tatt makta over utbyggingen.

– Det er rart at dette ikke har blitt satt under lupa. Jeg sammenligner med håndballhaller hvor man har gummigulv i stedet for parkettgulv. Der er det også åpenbart at det er bedre for kroppen å spille på parkett kontra gummi, men så kommer det økonomiske inn, og klubbene velger det billigste. I fotball er det sak på sak på sak hvor spillere sier de hater å spille på kunstgress, sier Stavrum.

 

Likevel blir det stadig flere kunstgressbaner i dette landet. I en undersøkelse som ble presentert før første serierunde i årets Tippeliga, blant elitespillere i Norge, kom det fram at 72,6 prosent foretrekker naturgress. Seks av seksten klubber i Tippeligaen har kunstgress på sin hjemmebane, mens ytterligere to planlegger å bytte til kunstgress i løpet av sesongen. (Intervjuet ble først publisert våren 2012, red.anm.)

 

– Er det bakmenn som presser fram denne utbyggingen for å tjene penger til seg selv? Slik som det foregår i boka di?

 

– Jeg vet ikke. Men det jeg kan si er at hvis man begynner å summere opp utbyggingen av tusen baner, som er fotballforbundets mål, med 4-5 millioner per bane, som er kostnadene ved bygging, pluss at dekket må skiftes hvert andre, tredje, fjerde år, på grunn av kvaliteten som blir valgt, så snakker vi om en milliardindustri. Da blir det grobunn for en kriminalhistorie, men også for skumle ting i virkeligheten. I boka skriver jeg om en mektig agent som har tatt regien over dette. I norsk fotball har vi vært nære å få en like mektig agent. Det var ikke langt unna at Rune Hauge var så mektig for noen år siden. Jeg drar det enda lenger i boka, men det er så mye penger i fotballen at hva som helst kan skje.

 

Rune Hauge er en norsk fotballagent. I 1995 ble han fratatt sin agentlisens av det internasjonale fotballforbundet FIFA, etter at han hadde vært involvert i flere overganger der pundene gikk like mye under som over bordet. Han fikk senere lisensen tilbake. Han har også fått straff av det engelske forbundet for sin forretningsvirksomhet. Av mange kontroverser han har vært innblandet i, er John Obi Mikel-saken blant de mest kjente. Den nigerianske tenåringen og fotballtalentet ble solgt via Lyn til både Manchester United og Chelsea, og bråkeballeten som fulgte i det kjølvannet.

Rune_Hauge_1993

(Rune Hauge. Søkkrik fotballagent)

 

Jeg tenkte på Rune Hauge da jeg leste om Arild Golden. Har han vært modell?

 

– Likheten er åpenbar når det gjelder den tv-avtalen som blir beskrevet i boka. Jeg klarte ikke å la være å bruke den historien fra virkeligheten. Men ellers har jeg brukt elementer fra mange agenter når jeg skapte Arild Golden.

– Grunnen til at jeg skrev om tv-avtalen så tett opp mot den virkelige historien, er at jeg ikke forstår hvordan det kunne skje. Hvordan kunne Norges fotballforbund betale en agent 100 millioner kroner for noen dagers arbeid. Jeg har tenkt på det i flere år, og det er fremdeles ufattelig.

– Fotballforbundet skjønte ikke sin egen verdi. De pengene skulle selvfølgelig vært brukt i breddefotballen i Norge. Til å bygge haller, til trenere for aldersbestemte lag, hva som helst annet enn i lomma til en søkkrik agent.

 

«Det var ikke rart at noen hadde drept en fotballagent, det rare var vel at det ikke hadde skjedd før» skriver du i boka. Er agentene så upopulære, og hvorfor blir de brukt av spillerne da?

 

– I noen tilfeller blir de altfor populære. De er gode til å prate for seg, og tar kontroll på spilleren når han er veldig ung, og på familien selv.

 

Brukte du agenter når du spilte proffotball?

 

– Jada. Men jeg var 25 år da jeg begynte med det, og kunne ta vare på meg selv. Problemet er når de kontakter 15-16 år gamle gutter som ikke har forhold til den type kontrakter og hvor familiene deres heller ikke har det. Det er lett å bli sjarmert av en veltalende agent som lover gull og grønne skoger. Det finnes mange tilfeller hvor folk har blitt lurt. Vi trenger ikke å gå lenger enn til en av de mest profilerte norsk fotballspillerne, John Arne Riise, for å se hvor ille et samarbeid med en agent kan bli. Fotballforbundene burde være mye strengere og mer konkret på hva som er lov av en agent å ta i honorar.

 

I boka skriver du at til tross for regler og lover fra forbundet og fra det internasjonale fotballforbundet, har agentene sine metoder for å sikre seg rettighetene til spillere som for eksempel er for unge til å skrive under på en proffkontrakt eller agentkontrakt.

 

– Det er mange, mange veier rundt reglementet. Barcelona, for eksempel, har hentet massevis av spillere som er under aldersgrensen. Lionel Messi var elleve år da han signerte for Barcelona, og ble dermed flyttet fra et kontinent til et annet, noe som ifølge FIFAs regler ikke er lov før fylte 18 år. Når verdens beste klubb ikke blir straffet for å gjøre det, da er det fritt fram for alle andre klubber.

Prøvespill og prostitusjon

– Det er titusener av afrikanske fotballspillere som lever som tiggere og prostituerte på gata i europeiske byer. Spillere som har blitt hentet av agenter, men som mislykkes på prøvespill i diverse proffklubber, for så å bli overlat til seg selv. Det er et kjempestort problem og en skandale at den søkkrike organisasjonen FIFA ikke gjør mer for å ta tak i dette. Men de er kanskje den mest korrupte organisasjonen av dem alle.

– Og da er vi tilbake til begynnelsen. Fotball er egentlig enkelt, når det er preget av kjærligheten til selve spillet. Men det er skurker, på skurker, på skurker rundt fotballen, fordi pengene er så store.

 

Kanskje FIFA ikke gjør stort fordi det ikke er penger for dem å tjene ved å hjelpe afrikanske fotballspillere på gata.

 

Nettopp. Det sitter en total feil ledelse på toppen.

 

Like fullt klarer du fremdeles å glede deg over å se fotball?

 

– Jaja. Jeg ser sikkert altfor mye fotball, og følger intenst med på Tippeligaen, engelsk og spansk fotball, Champions League og jeg ser en god del norsk andredivisjonsfotball, hvor jeg følger godt med på Kristiansund og Skeid. Og jeg følger Bærum i Adeccoligaen. Hver gang man ser en spiller som er god på de ulike nivåene, så har de det til felles at de er drevet av gleden ved å spille.

Intervjuet ble gjort våren 2012.