Fire i Rio – Ved en av dem

Denne springende beretningen handler om fire nordmenns tur til Rio de Janeiro og VM i fotball. Ferden startet i Oslo, med flybytte i Frankfürt. For anledningen gikk Lufthansa under navnet Fanhansa, og fraktet håpefulle tyskere over Atlanterhavet. Alle passasjerer ble utstyrt med hvert sitt eksemplar av stressballen «Bert», en rund og god tysker som man kunne ventilere eventuell frustrasjon gjennom.

Den første dagen i Rio de Janeiro var også vår eneste reelle mulighet til å få kampbilletter. Kvartfinalen mellom Frankrike og Tyskland gikk på Maracanã. Taxisjåføren slapp oss av i en gate der håpefullhet møtte virkelighet, der det stinket urin og dollarsedler, og der politiet nøt hver mulighet til å avdekke svartebørssalg mellom vanlige folk. Etter kort tid innså vi nederlaget. Nikket høflig til fire indonesere som demonstrerte mot VM i Qatar 2022. Og forlot åstedet.

Argentina mot Belgia. Bølgene slår innover stranden. En kokosnøtt suges tom. Strandkiosken rigger opp et tv-anlegg. Skeptiske brasilianere ser Gonzalo Higuain score vinnermålet. Noe forferdelig var i ferd med å skje.

Den obligatoriske turen til Cristo Redentor (Kristusstatuen) ble gjennomført til fots. I guideboken stod det at turen kom til å ta to og en halv time. Med norsk turlogikk regnet vi med at dette tidsanslaget kunne halveres. Som kjent, ingen er så gode til å gå som nordmenn… Men sannelig tok det ikke to og en halv time. Og sannelig var det ikke bratt og slitsomt. På toppen møtte vi en mengde turister (sic). Blant dem en haug argentinere som konkurrerte i å håne Pelé. Noe forferdelig var i ferd med å skje.

Hva gjør man når man våkner til regnvær i Rio de Janeiro? Man spiser en lang frokost, koker flere runder kaffevann på gassovnen, klemmer på Bert, innser at regnet har kommet for å bli, og hiver seg i en taxi. For eksempel til São Januário, hjemmebanen til Vasco da Gama. Der traff vi en kommunikasjonsmedarbeider som satt på tribunen og ventet på lønnsutbetalingen. Mens han ventet på sin første lønning siden mai slo han i hjel tiden med å fortelle om klubbens historie. Getulio Vargas (president mellom 1930-1945, 1951-1954) holdt flere av sine taler til folket på São Januário og underskrev en banebrytende arbeidsreform på stadionbalkongen. Det var på denne stadion Romario, i følge seg selv, scoret sitt mål nummer 1000. Til ære for målrekorden fikk klubben oppført en statue som står bak målet rekorden ble satt. Bak det samme målet finner man også innbytterboksene. Vasco da Gama er en de få klubbene som har plassert boksene bak mål og ikke langs sidelinjen, slik de normalt står oppstilt.

Hva gjør man når man våkner til regnvær i Rio de Janeiro for andre dag på rad? Man spiser en lang frokost, koker flere runder kaffevann på gassovnen, klemmer på Bert, innser at regnet har kommet for å bli, og hiver seg i en taxi. For eksempel til Laranjeiras, Fluminenses gamle hjemmebane og hovedkvarter. Historisk regnes Fluminense som aristokratiets klubb. Det var her Brasil spilte sin første kamp, mot engelske Exeter i 1914. En kamp Brasil vant 2-0. 100 år etter fant tre nordmenn en åpen port som ledet dem ut på gressmatten. De åpnet sekken, tok ut en fotball og begynte å trikse. Norge har aldri tapt en fotballkamp mot Brasil.

Norsk triksekunst på Laranjeiras.
Norsk triksekunst på Laranjeiras.

Natten før semifinalen mellom Brasil og Tyskland våknet jeg opp, fast bestemt på å skrive et dikt om Colombias Juan Camilo Zuniga. Reisefeber var erstattet med vanlig feber og det var ingen hjelp å hente i Bert. Derimot lå Neymars skade lå trygt forankret i underbevisstheten, takket være brasilianske tv-stasjoners evigvarende repriser av Zunigas kne som treffer Neymars rygg. Med nærbilder av Neymars ansiktsuttrykk, Brasils svar på Skrik. Anatomi og heksedoktorer. Håp og fortvilelse. Neymar-hysteriet ville ingen ende ta. Best illustrert på forsiden til tabloidavisen Hora, som påførte alle spillere Neymar-sveis og neymarfisert navn. Julio Cesar ble Neymar Cesar. Dani Alves til Ney Alves. Neymoscar. Hulk-Mar og Fred-Mar. Skurken i denne galskapen var Zuniga. Og det var han jeg tenkte på denne natten:

Veien hjem går over strender i regnvær

søppelbiler om natten

Din Vergil heter Andrés Escobar

og ligger begravet under seks fot kokain

Neymar meg her og Neymar meg der.
Neymar meg her og Neymar meg der.

I jubelscenene etter Romeros avgjørende stafferedning mot Nederland viste Lionel Messi at han er et menneske som består av mer enn kjøtt og blod. Det var helt stille på baren. Noe forferdelig var i ferd med å skje.

«Garota de Ipanema». Girl from Ipanema. Sangen som fremfor noen forbindes med Rio de Janeiro. Historien bak sangen er som følger: Året var 1962. Musikerne Jobim og de Moraes drakk sine faste cervajas på stambaren Veloso i den fasjonable bydelen Ipanema. Fra puben hadde de utsikt mot en av gatene som ledet ned mot stranden. En dag kom den vakreste, unge damen de noensinne hadde sett gående forbi. De kunne ikke tro sine egne øyne. «Garota de Ipanema» så dagens lys og ble en stor slager. Siden skulle den bli fremført av en lang rekke artister. Det hører også med til historien at den vakre jenta, Helo Pinheiro, selv ikke var klar over at hun var inspirasjonskilden til sangen. Dette fikk hun vite først flere år senere da Jobim og de Moraes oppsøkte henne på Ipanema-stranden og fortalte henne alt. Det hører også med til historien at både Jobim og de Moraes fridde til den vakre jenta, selv om de begge var gift. Pinheiro svarte at hun likte musikken deres, men at hun syntes de drakk for mye. Hvorfor fortelles jeg denne historien? Jo, fordi vi finalen mellom Tyskland og Argentina på denne baren, som i dag heter nettopp «Garota de Ipanema». Brasilianerne satt nervøse over sitt elskede grillkjøtt og duggende ølglass, mange hadde byttet ut landslagsdrakten med draktene til Flamengo, Fluminense og Vasco da Gama. Med Argentina i finalen stod Brasil ovenfor et nytt Maracanazo. Erkerivalen kunne løfte VM-pokalen i deres egen storstue. Uten at Brasil hadde noe de skulle sagt. Kampen gikk sin gang. Fornærmelser ble utvekslet gjennom sanger om Maradona og Pelé. Argentinerne eksploderte i jubel da Gonzalo Higuain trodde han hadde gitt Argentina ledelsen, bare for å bli møtt av et enda større brøl da målet ble avblåst for offside. Lite tydet på at brasilianerne skulle få en ny helt etter at Neymar forlot mesterskapet. Men da Mario Götze fikk stå umarkert innenfor Argentinas sekstenmeter og scoret sitt nydelige vinnermål, var heltestatusen sikret og det forferdelige avverget. For en kveld var Mario Götze like stor som Pelé, Garrincha og Garota de Ipanema. Vi gikk ut i Ipanema-natten, og begynte å lete etter salgsboder med Tyskland-drakter. Klare for å fly Siegerhansa hjem.