Alex Higgins. Dandyen fra Sandy Row – Endre Ruset

I anledning VM i Sheffield byr Olympiastadion på et tilbakeblikk på en av de store legendene innen snooker: Dandyen fra Sandy Row, Alex «Hurricane» Higgins.

Spetakkelet begynte i 1972. Jockeylærlingen og jentefuten fra Belfast, Alex Higgins, ble i en alder av 22 år til da tidenes yngste verdensmester i snooker. Noen år tidligere var kanalsjef for BBC2, David Attenborough, i beit for billige produksjoner til å dekke sendeflate og demonstrere fargefjernsynets fordeler. Valget falt på snooker.

Higgins ble den store stjernen da snooker vokste fra nesten ingenting til å bli Storbritannias nasjonale tv-besettelse i løpet av en tiårsperiode: Snooker, som før var en aktivitet mest forbundet med lyssky buler, ble nå kringkastet til millioner av britiske hjem.

Snookersirkuset fikk kallenavnet «Coronation Street with balls», fordi man mente den lignet en såpeopera. Den kokainglade Kirk Stevens og kvinnebedårere som Tony Knowles og John Spencer spilte rollene. Skyen av sigarettrøyk lå over bordet mens 150 kilo tunge «Big» Bill Werbeniuk siktet inn en kule før han supte i seg en av de minst tretti halvliterne som utgjorde hans daglige inntak. Men den som stjal de største overskriftene var Alex «Hurricane» Higgins.

alex higgins dandy
En ung motebevisst Alex Higgins

Kallenavnet hans, «Hurricane», henspilte på hans ville natur både på og utenfor snookerbordet. Han var snookerens svar på landsmannen George Best. I likhet med Best hadde han et gudebenådet talent, og Bests berømte sitat «Jeg brukte masse penger på sprit, jenter og raske biler – resten kastet jeg bare bort» passet minst like godt til Higgins.

Han kunne møte opp med et stort blåøye til en turnering, på krykker til den neste. Da han falt ut av et vindu i syvende etasje etter en krangel med en av sine elskerinner, kunne politimannen sarkastisk rapportere fra ulykkesstedet, om at «Higgins heldigvis hadde landet på hodet, dermed var ingen skade skjedd.»

Den utagerende livsstilen til tross. Folket elsket showmannen og entertaineren Higgins. Hans raske og offensive spillestil underholdt publikum og gjorde han ekstremt populær. Hans andre og siste VM-tittel i 1982 er en av snookerhistoriens mest minneverdige. Både på grunn av den episke semifinalen mot det purunge vidunderbarnet Jimmy White, og for måten han feiret seieren på da han slo Ray Reardon finalen. Gråtende tok han imot pokalen med sin ett-årige datter på armen. Inntil da en uvanlig måte å feire på, som har blitt kopiert av mang en idrettsmann i flere sportsdisipliner.

1982-Alex-Higgins-holding-001
Higgins feirer sitt andre og siste VM-trofé i 1982.

Higgins liv er såpass mytologisert at livet hans ble teaterforestilling lenge før han døde. I 2003 satte Richard Dormer opp den kritikerroste monologen «The Hurricane». Under premieren satt Higgins selv i salen. Etter forestillingen gikk han bort til skuespilleren som portretterte han og kløp han hardt rundt ballene. Dette har ikke skremt Dormer fra å bearbeide Higgins liv videre: Han jobber nå med å gjøre Higgins liv til film. I så fall mangler han ikke dramatikk.

alexhigginsteater
Richard Dormer satte opp teaterstykket om Alex Higgins i 2003.

Blant historiene om Higgins har man den da han drakk en halvliter parfyme, da han nesten ble øksemyrdet av svirebror og skuespillerstjerne Olivier Reed, da han fløy ut gjennom frontruta i saltomortale og landet på beina, etter at Jimmy White hadde fyllekollidert inn i et tre på vei hjem fra puben, eller da turnébussjåføren hans holdt VM-pokalen hans som gissel mot manglende lønn, en hendelse som påkalte både politiets spesialstyrke og den lokale presten. En annen historie handler om da Higgins truet med å få lagkamerat Dennis Taylor skutt etter at sistnevnte nektet å dele en bonus for høyeste break, med Higgins.

Alex+Higgins+Oliver Reed
Up to no good. Svirebrødrene Higgins og Reed.

Higgins kvinnehistorier er nok til å fylle et par bokbind. Mest dramatisk var hans forhold til Holly Haise. Hun laget en voodoodukke av Higgins som hun torturerte med nåler før hun gikk hardere til verks og likegodt knivstakk den levende versjonen. Higgins overlevede, men livet hans fortsatte i bratt nedoverbakke. Han hadde ikke lenger suksess på snookerbordet, og Higgins mindre sunne livsstilsvaner eskalerte.

Men først og fremst er historien om Higgins om et eksepsjonelt talent som til slutt ble et offer for sine indre demoner: Fyll, gambling og annet rabalder tok til slutt knekken på Higgins. Etter rekonvalesens fra kreftsykdom døde han til slutt, avmagret og utslitt i 2010.

Alexhiggins2008
Higgins private liv fikk et trist sorti

I begravelsen var store deler av snookereliten tilstede. Da kisten ble kjørt gjennom Belfast var fortauene fulle av folk som ville hedre mannen. En av de største i snookerens historie fikk et verdig farvel.

higginsmaleri
En av Belfast store sønner. Alex Higgins malt på en av byens egne vegger.