Historieprofessor om Paolo Di Canio

I sin selvbiografi utdyper Paolo Di Canio de politiske posisjoner som har gjort ham til en omstridt skikkelse: beundringen av Benito Mussolini og fascismen. Fotballspillere med politiske budskap er ikke hverdagskost i fotballverdenen. I den anledning, har vi bedt Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo, om å lese igjennom den politiske delen av selvbiografien. Sørensen har blant annet fagområder som nasjonalisme og ideologier på repertoaret, og har selv skrevet om Mussolini og fascisme, blant annet i Drømmen om det fullkomne samfunn – Fire totalitære ideologier – en totalitær mentalitet? (Aschehoug 2010). Hans første, oppsummerende kommentar om Di Canio, var at han fremstår som en rimelig reflektert neofascist.

Historieprofessor Øystein Sørensen
Historieprofessor Øystein Sørensen

Fascisme

– Først og fremst er Di Canio og hans holdninger et talende uttrykk for at fascismen og arven etter fascismen spiller en helt annen rolle i Italia enn nazismen i Tyskland. Di Canios holdninger er ikke akkurat mainstream i dagens Italia, men de er akseptert i forbausende stor grad. Man kan kjøpe Mussolini-kalendere i helt vanlige bladkiosker i Italia i dag, på linje med kunstkalendere og fotballkalendere. På anlegget rundt Olympiastadion i Roma finner man monumenter og inskripsjoner med hyllest til Mussolini og fascismen, i så påtrengende grad at man skulle tro man fortsatt befinner seg i et fascistisk Italia. Skal man være litt stygg, kan man si at Di Canio sånn sett burde kunne føle seg hjemme på Lazios hjemmekamper. Og bare ideen om at noen skulle selge Hitlerkalendere i vanlige tyske bladkiosker ville være utenkelig. Dette er et uttrykk for at det italienske samfunnet aldri har tatt noe fullstendig oppgjør med fascismen. Mussolinis regime, i hvert fall frem til 1943, oppfattes som et mer eller mindre vanlig politisk regime – brutalt og diktatorisk, men ikke hinsides alminnelig politisk kultur. Mussolini var fotballinteressert, og Di Canios gamle favorittlag Lazio var også Mussolinis favorittlag. Lazio er kjent for å ha en hard ultra-kjerne med tilknytning til neofascistiske grupper, og i hvert fall med fascistiske holdninger.

– Det har eksistert et neofascistisk parti i Italia hele tiden siden annen verdenskrig, og i dag finnes det både små erklært fascistiske partier/grupper og et stort, ideologisk noe utvannet «postfascistisk» parti som også det forholder seg positivt til arven fra Mussolini. di Canio fremhever særlig idealismen, kollektivismen og nasjonalismen hos Mussolini. Han underspiller sterkt brutaliteten i regimet, og han underspiller også det revolusjonære aspektet hos Mussolini. Interessant nok understreker han at han ikke er rasist. Den italienske fascismen var spesielt brutal i sin angrepskrig mot Etiopia, med holdninger overfor afrikanere man trygt kan kalle rasistiske. Men den var ikke antisemittisk i utgangspunktet (i sterk motsetning til nazismen). Regimet innførte antisemittiske lover sent på 1930-tallet, men Mussolinis tilhengere i dag tar gjerne avstand fra det og oppfatter det som resultat av tysk dominans.

Benito Mussolini
Benito Mussolini

Rasisme

-Rasisme har vært et hett tema innenfor fotballen de siste årene. Særlig i England, der John Terry ble fratatt kapteinsbåndet for England og fikk fire kampers utestengelse etter å ha kommet rasistiske kommentarer til Anton Ferdinand, og Luis Suarez fikk åtte kampers utestengelse for å ha kommet med rasistiske kommentarer til Patrice Evra. Hvordan tror du lignende saker ville blitt behandlet i italiensk fotball?

-Jeg ville tippe at lignende saker ville fått et mer beskjedent omfang i Italia. Grunnen til det, er at både i det italienske fotballforbundet og i det italienske samfunnet som helhet tar man lettere på rasistisk pregede tilrop og ukvemsord enn i England. Det gjelder vel å merke nå om dagen – på 70- og 80-tallet var det ganske sikkert vel så mye rasisme på engelske fotballtribuner som på italienske.

Navnet skremmer

Sørensen er også opptatt av fotball, og har i Paolo Di Canio en fotballpersonlighet som krysser sine interesseområder. Og da Di Canio returnerte til Lazio i 2004, fikk Sørensen muligheten til å kombinere jobb og fritid på et besøk i Roma.

– Jeg husker jeg var på en kamp på Olympiastadion og så Di Canio spille for Lazio i 2005. Da hadde det vært mye snakk om det nære forholdet mellom ham og fascistiske ultras. Ettersom jeg er interessert i både fotball og fascisme, kjøpte jeg billett i ultrasvingen, for å få orkesterplass til interaksjonen mellom Di Canio og ultras – fascistiske hilsener, tilrop og denslags. Men dessverre (kan man kanskje si) registrerte jeg ikke noe spesielt i den retning. Både Di Canio og ultras oppførte seg, så langt jeg kunne oppfatte, helt eksemplarisk i den kampen…

Men siste ord var ikke sagt. Selv når ikke Paolo Di Canio spiller, kan hans person skape oppstyr på et fotballstadion. Navnet hans alene kan være nok. Som når Tottenham tok imot West Ham 25 november 2012 Få dager tidligere hadde Tottenham spilt bortekamp mot Lazio i Europa League. I forkant av kampen ble en rekke Tottenham-supportere angrepet av Lazio Ultras. Noe deler av West Ham-supporterne markerte ved å synge Paolo Di Canios navn, Viva Lazio og å imitere lyden av gass. En av de 36 043 tilskuerne på White Hart Lane var en historieprofessor ved navn Øystein Sørensen, som var i London for å se favorittlaget Tottenham.

-Hva tenkte du da deler av West Ham-fansen satte i gang med å synge Paolo Di Canios navn, synge Viva Lazio og å imitere lyden av gass?

-Jeg tenkte vel at det der er ikke annet enn hva man kan vente fra den kanten. Særlig siden West Ham var sjanseløse i kampen, og bortesupporterne var ekstra sure. Men jeg var også litt forundret over at de fikk holde på sånn i 2012. Forøvrig er jeg vant til antisemittisk preget hets etter å ha vært på Tottenhamkamper jevnlig i noen og tretti år. Chelsea-bermen har vært verst. Jeg har aldri hatt noen sterke følelser for Di Canio som fotballspiller, og jeg kan ikke si jeg liker meningene hans noe særlig. Men han skal ha at han er litt av en karakter.

dicanio3