Oppgjøret på Via Roma – Jostein Wang

Sykkelsesongen 2018 er sparket godt i gang og tre av vårens tidligste markører er allerede avviklet.

Strade Bianche gikk av stabelen 3. mars. Normalt et idyllisk løp på delvis gruslagte veier i et tidlig-grønt Toscansk landskap, men kombinasjonen russerkulde og mye nedbør gjorde det 184 kilometer lange løpet om til en uventet og ikke helt ønsket kraftprøve. Bare 1/3-del av de 146 rytterne som stilte til start fullførte og med snitthastighet på lave 36 km/t er fasit at selv hardbarka syklister kan få nok. Den gamle regelen om aldri å bryte et sykkelløp begynner å bli frynsete i kanten.

Ingen overraskelse derfor å finne to belgiere på topp tre lista og tre blant de ni beste. Kulde og regn er kvintessensen av sykkelkjøring i Belgia omtrent som vindkjøring er det i Danmark. Belgia var også eneste nasjon som hadde flere enn én rytter på topp ti lista. Tiesj Benoot mestret grus, grisevær og bakken opp til målgang i Sienna best. Med seg på pallen fikk han Wout Van Aert(23) som til tross for ung alder kan vise til tre strake VM-titler i cyclo-cross 2016/17/18/ samt et gull i samme disiplin i U23 klassen fra 2014. Romain Bardet leverte bra og kjempet seg inn på plassen mellom de to. Verdt å merke seg før Milan-Sanremo er en formmessig sterk Valverde på fjerde, Visconti på plassen bak, Stybar på syvende og Sagan åtte.

For de av rytterne som skulle videre til Paris-Nice var det bare å spyle av seg søla, ta med seg regnfrakken og stille til start dagen etter. Løpet regnes ikke som stort annet enn en formindikator og oppkjøring til vårklassikerne som kommer like etter. En haug av ryttere, inkludert Kristoff, sto av også her etter tre-fire-fem av løpets åtte etapper.

Arnaud Démare, fyren som i 2016 synes det var greit å henge på en bil opp den siste motbakken i Milan-Sanremo for deretter å vinne hele løpet, spurtet inn til seier på første etappe. Han er utvilsomt i form og er dessverre en sterk kandidat til en topp fem plassering i årets Milano-Sanremo.

Verdt ellers å merke seg av resultater i Paris-Nice:

  1. etappe: Dylan Groenewegen(1), Viviani(2), Greipel(3), Démare(5), Kristoff(7)

3.etappe: Jonathan Hivert(1), Démare(4), Trentin(8), Alaphilippe(9)

4.etappe glemmer vi: tempo.

5.etappe: Greipel(3), Kristoff(5), Trentin(7)

6.etappe: Tim Wellens(2), Alaphilippe(3)

7.etappe: Wellens(5)

8.etappe: Wellens(5)

Alle gode nok til å hente inn en topp fem plassering i Sanremo. Trentin er en luring, ble nr. 4 i VM i Bergen, er på hjemmebane i Sanremo og ønsker opplagt mer enn fjorårets 55. plass. Av 108 gjennomførte utgaver av rittet står Italia som klart mestvinnende nasjon med 50 seiere, men sist gang var helt tilbake til 2006, (Filippo Pozzato). Belgia er nummer to på samme liste med 21 seiere men Merckx har som mestvinnende enkeltrytter 7 seiere alene.

Viviani er rask som få, Greipel kan vinne alle løp han starter i hvis han er med helt inn, Alaphilippe begynner å vise form (nr. 10 i Bergen) nr. 3 i fjor, men er antagelig ikke rask nok til å vinne. Kristoff, topp tre?

Nesten paralellt med Paris-Nice går et annet av vårens ukelange etappeløp av stabelen, Tirreno-Adriatico. Løpet har én norsk vinner, Knut Knudsen som vant med ett sekunds margin på Guiseppe Saronni i 1979. De byttet plass noen dager senere i Sanremo men begge ble slått av Roger De Vlaeminck som også vant i -78.

Tirreno har for rytterne omtrent samme hensikt som Paris-Nice, å spisse formen før raden av vårklassikere kommer. Derfor er ikke sammenlagtseier uendelig viktig selv om den gir penger på kontoen og ser fin ut på cv`en. Kwiatkowski vant årets utgave og her er det verdt å merke seg et par ting. Han er helt klart i knallform og har varslet at han stiller til start i Milano med en målsetting: å krysse mållinjen i Sanremo først. Det kan hende han får rett men spørsmålet er om han etter en fjerde (etp.2) og en tredje plass (etp.5) i Tirreno har like skarp spurt i år som på samme tid i fjor. Han leverte antagelig sin beste spurt i karrieren da han vant løpet to cm foran Sagan. Det blir vanskelig å repetere. Ingen har dessuten vunnet løpet to ganger på rad siden Erik Zabel i 2000 / 2001 så statistikken går også mot Kwiat. I tillegg sykler han for SKY og de er ikke veldig populære for tiden etter positive dopingtester og delikate avsløringer rundt Froome og Wiggins.

Sagan hentet inn tre andreplasser i årets Tirreno (etp.2, 5 og 6), bare slått av Kittel på etp. 2 og 6. Han er minst like klar for seier som Kwiatkowski. Men avslutningen i Sanremo, som er en av sykkelsesongens mest spektakulære, er like mye et pokerspill som et sykkelløp og det er ikke sikkert, hvis Sagan smeller slegga i asfalten og går 100% opp Poggio og Kwiat følger med, at Sagan ønsker å taue han de siste kilometerene inn mot avslutningen på Via Roma.  

Så hvem vinner årets utgave av Milano-Sanremo?

Både Kwiatkowski og Sagan kan vinne, de er begge klare favoritter, men Sagan har et komplisert hode. Han kan komme seg løs men sette seg ned og og heller gi fra seg hele monumentet enn å drasse på andre. Da  er det fort gjort å bli kjørt inn av det høyhastighet hurtigtoget som kommer i full fart på flatene nede i Sanremo. Jeg tror feltet blir splittet og at en ikke særlig stor gruppe vil gjøre opp om seieren. Kanskje bare 20-30 mann med et mulig lite brudd noen sekunder foran. Det er spådd grisevær i Milano og passeringen av 532 m.o.h. Passo del Turchino etter halvkjørt løp kan bli kritisk med tanke på snø og kulde. Glem Boasson-Hagen og alle andre norske enn Kristoff. Han har sett formmessig mye bedre ut i år enn på samme tid i fjor. Klatrer bra og spurten er fortsatt skarp. Dårlig vær kan gi Kristoff en liten fordel. Spørsmålet er hvem han kommer sammen med.

Vil Kittel klare å bli med helt inn? Sagan uten uhell og med klart hode, Viviani, Trentin, Greipel og Greg V A. 300 kilometer er langt, et sted i overkant av syv timer. (Tenk 10.000 meter på skøyter, når den første er ferdig står det 29 igjen).

Vi er klare for den 109. utgaven av La Classicissima de Primavera, vårens vakreste eventyr.

Milano-Sanremo.

Milan–San_Remo_logo.svg