Ode til den grønne trøya – Jostein Wang

Verden er for det meste blå

bare se på havet

fullt av vann

blått

 

bare se på himmelen

jorden

henger

i

blå

 

denne dagen

ny

som i går

blå

 

dykket

fikk våte klær

fant jeg noe?

 

gravde i jorden

fikk skitne fingre

fant jeg noe?

 

så under halen på ei ku

nix

i gatene

nei

 

ba en kvinne gape så høyt hun kunne

merkelige figurer rørte seg

nei

ga en hest et eple å knaske på

rødt

så jeg kunne titte inn i dens øre

lysrosa og hvitt

 

satt en uke rolig ved en fjellbekk

 

noen rompetroll

løftet opp en håndfull

sprellende haler

fortunge

kropper

sorte under slimet

 

en padde daff

hoppet brunspraglet

omkring

 

noen steiner

ved bekkbredden

brune

grå

 

skuffelsen større enn gleden

 

en dag

 

ny

 

vakker

kanskje

 

blå

 

kafébord

brunt

kaffekopp

hvit

skål

hvit

kaffe

mørkebrunt mot sort

bukser

blå

wienerbrød

brunt

skjorte

hvit

hår

fortvilet

på tvers i veien

en strek

hvit

 

rundt svingen

 

en motorsykkel

sort

med

blå lys

 

blått

 

en mann

på sykkel

alene

like etter

 

sykler

fort

 

hjelm

grønn

sykkel

grønn

sokker

grønne

setet

grønt

øyne

grønne

styrebånd

grønt

trøye

grønn

 

noen jubler

alle jubler

 

jeg forstår