Magnus Carlsens kunststykke – Pål Brynildsen

Magnus Carlsen kikker raskt bort på klokka, som viser at han har under to minutter igjen. Han nøler. Det er det siste og avgjørende partiet i omspillet i VM-matchen mot utfordreren Sergey Karjakin. Magnus trenger bare remis for å sikre seg VM-tittelen i to nye år, men Karjakin truer matt i ett trekk med dronningen på g2. Magnus kan dekke dette feltet; enten ved å flytte dronningen til g3 eller tårnet til g1, og begge disse trekkene vil sikre ham full kontroll over brettet. Det er nesten umulig å se hvordan Karjakin da skal kunne skape motsjanser. På VGTVs sending sitter stormester Simen Agdestein og venter på et av disse trekkene. Det samme gjør en av verdens beste spillere, russiske Peter Svidler, som kommenterer live for nettstedet chess24.com. Han og kollegaen Jan Gustafsson har riktignok sett (med hjelp av datamaskin) hva som kan komme til å skje, men Svidler har vurdert det til å være helt usannsynlig at Magnus skal spille noe annet enn et av de tryggeste trekkene. Det er tross alt et avgjørende VM-parti og tidsnøden er stor.

Så bestemmer Magnus seg for å ignorere trusselen helt og flytter i stedet tårnet opp til c8 med sjakk på den svarte kongen. Tårn c8? Hva er det Magnus driver med egentlig? utbryter Simen Agdestein. Sergey Karjakin flytter umiddelbart kongen sin ned til h7. Karjakin truer fortsatt matt i ett trekk, og nå er det ingen måte Magnus kan dekke opp for dette. Den unge israelske stormesteren Tal Baron, som også kommenterer live på internett, sitter der og stirrer på stillingen i flere sekunder og sier gjentatte ganger Did Magnus blunder?. Vi har ingen mulighet til å vite hva Karjakin selv tenkte, men skal vi dømme fra TV-bildene er det godt mulig at han også trodde han kom til å vinne partiet.

Carlsen bruker så under to sekunder på å flytte dronningen sin til h6, der den står rett i slag – et dronningoffer! Det er da det går opp for Agdestein og andre sterke spillere som følger matchen live: Det er MATT!, roper Agdestein i fistel. Se på den matten, da!. Tal Baron skjønner også plutselig hva som har skjedd og roper Oh my God!, og like etterpå I think I just had an orgasm!. Peter Svidler sitter og smiler i noe som ligner vantro, og sier gjentatte ganger I am so unbelievably impressed by this.

Tårn til c8 og dronning til h6 var trekkene som reddet hele VM-matchens ettermæle, og det er denne avslutningen folk vil huske. Som flere eksperter uttalte: This is one for the record books.

Nå i ettertid må man kunne si at VM-matchen ble avsluttet på en nesten absurd måte. Det absurde ligger i at omtrent ingen av oss vanlig dødelige som fulgte partiet live fikk med oss hva som egentlig skjedde i de avgjørende siste sekundene. NRK har jo den berømte «pila», som viste 100 rett før Carlsen gjorde tårntrekket sitt til c8. Men mattmotivet og det magiske trekket dronning h6 ble ikke kommentert i det hele tatt da det skjedde, rett og slett fordi det bare gikk to sekunder fra trekket ble utført til Karjakin strakk fram labben og ga opp. Akkurat i det øyeblikket brøt NRKs publikum ut i jubel og man var allerede over i feiringen… Det er omtrent som om VM-finalen i fotball avgjøres på straffer, og TV-sendingen plutselig hopper fem sekunder fram i tid når det avgjørende straffesparket tas. Seerne får ikke se den geniale Panenka-straffen, men skjønner av jubelen at ballen gikk i mål.

Det er alltid enkeltøyeblikkene man husker i etterkant. Sånn var det i VM-matchen i 2013, da verdensmester Anand nok trodde at han skulle vinne det niende partiet ved å spille springeren til f1 i trekk 28. Så måtte han plutselig gi opp like etter da Magnus Carlsen spilte dronningen til e1. Et annet øyeblikk som huskes godt fra den matchen var da Anand på pressekonferansen etter det samme partiet ble spurt Did you really try to calculate all the variations to the end?, og umiddelbart svarte syrlig No, I was thinking about what to eat tonight!

Fra VM-matchen i 2014 mellom Magnus og Anand er det spesielt to øyeblikk som huskes godt. Det ene er da Magnus spilte kongen sin opp til d2 i det sjette partiet. En kjempetabbe som gjorde at Anand kunne vunnet partiet nærmest på direkten. Det andre øyeblikket kom like etterpå, da Anand ikke så Carlsens feil og spilte bonden fram til a4. Magnus la hodet rett ned på bordet og pustet lettet ut. Han vant senere partiet, og det kan ha vært det avgjørende øyeblikket i den matchen.

VM-matchen i år hadde også to spesielle øyeblikk før omspillet: Det ene da Carlsen med en barnslig grimase forlot pressekonferansen etter det åttende partiet, før den hadde begynt. Han orket rett og slett ikke å sitte der som en taper og måtte svare på ulidelig dumme spørsmål fra journalistene. Og det andre da Karjakin hadde mulighet til å spille springer tar f2 med evigsjakk og remis som sannsynlig resultat i det tiende partiet, et resultat som ville gitt ham en veldig god sjanse til å bli verdensmester. Han overså trekket, og det kan ha vært det mest avgjørende øyeblikket i hele VM. Nå i ettertid innrømmer han at han nok overså det trekket rett og slett fordi han ikke trodde at selveste Magnus Carlsen kunne tillate et sånt trekk. Altså samme feilen som Anand begikk i 2014.

Til slutt er det likevel bare ett bilde som blir stående igjen, og det er den vakre sluttstillingen i det avgjørende partiet. Enkelte kommentatorer mente at Karjakin burde tatt dronningen og tillatt matt på brettet. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Det vakre med å stoppe i sluttstillingen er at begge mattmulighetene fortsatt eksisterer som nettopp det – muligheter. Ved å velge én av dem ville Karjakin fått for stor innflytelse på Magnus sitt kunstverk, og som den gentleman han er så lot han være.

Les også: Sistebordet (mitt første møte med sjakkturneringer) – Pål Brynildsen