MONUMENTENE: Ronde Van Vlaanderen – Jostein Wang

 

En utvidet forståelse av vane.

I forsøk på å tenke langsiktig tar innslag av kortsiktighet til stadig overhånd.

Åpenbare hendelser av juks, ikke engang forsøkt kamuflert som ubetenksomhet, kan sjelden spores etterfulgt av reaksjon eller beklagelse. Selv grov uansvarlighet og forårsakede dødsfall forsvinner i dragsuget av sponsormidler, pengepremier, tv-rettigheter, kjøp, profitt og salg. RIP og ett minutts stillhet blir gjengangere på startstreken til nye løp man ikke raskt nok kan få vinket videre. Arenaer med utøvere i sponsorsmykkede lagdrakter påfører høyre arm et sørgebånd med varighet kortere enn livet til en snøball i et vaffeljern. Qatar skal arrangere noe svineri i 2022, et arrangement med forløp som seiler opp til å bli et av idrettens største forberedte skandaler.  

Historiens nytte er overlatt til statistikerens ensomme glede, behendig og om nødvendig med vold  skjøvet vekk av idrettens egentlige utøvere, de organisatoriske. Utøverens liv og helse blir ikke lenger avgjort av utøveren selv. The games go on.

Vi får en utvidet forståelse av vane.

 

Cipressa mi amore.

Ikke særlig glade betrakter vi de offisielle skuldertrekk etter at årets vinner av Milano-Sanremo ble tauet opp til hovedfeltet, at han ved hjelp av bil ikke bare sparte krefter ved å slippe sykle opp rittets nest siste bakke, at han opp samme bakke satt fartsrekord, altså: ingen syklister har noensinne, noen gang siden bakken første gang ble introdusert i rittet, kommet seg raskere opp. Ikke Saronni, ikke Moser, ikke Kelly, Jalabert, Zabel, Cipollini, Bettini, Freire, Cancellara, ei heller Goss, Gerrans eller Kristoff har syklet raskere opp den lille kneiken av en bakke, Cipressa, 5,7 km lang med snitt på 4,1%, bakken som møter deg etter mer enn 270 km i beina.

Nesten 7000 topptrente syklister har siden 1982 denne løpsdagen i mars kjørt bakken opp, det måtte en halvdårlig fransk sprinter til for å sette rekord, en rytter som ikke er kjent for å klatre særlig godt, en rytter som aldri har utmerket seg som bakkelokomotiv i tøffe endags løp. Vi har en vinner som vinner ved hjelp av bil. Det applauderes, L`Equipe kliner til med seiersbilde og krigtyper på hele forsiden: MONUMENTALE DÈMARE. Fire påfølgende innersider meisler ut den franske suksess. Det er 21 år siden Jalabert.  

Juryen har intet sett og snur ved påpekelse av glassklare fakta, ryggen til. Konklusjonen bygger på enkel emiristisk filosofi: den som ikke sett noe og kan heller ikke vite noe.

Vinneren av Milano - Sanremo 2016, Arnaud Demare.
Vinneren av Milano – Sanremo 2016, Arnaud Demare.

Vi får en tradisjonstro forlengelse av juks.

Ryttere tar toget, henger på biler og motorsykler, gjemmer seg i bagasjerom, under tepper i bakseter, får hjelp av publikum. Det mest famøse innslaget er kanskje fra Italia i -48, da Coppi sammen med laget trekker seg fra Giro`en i protest mot dyttehjelp fra utplassert tilskuere. Fiorenzi Magni, den dyttede, vinner med minste margin i løpets historie, 11 sekunder, men Coppi snudde ryggen til. Da Magni kjørte inn til seier i Milano hadde han allerede hoppet av. Og Tom Simpson selvfølgelig, som i 1967, på 13. etappe av Tour de France kollapser på vei opp Mont Ventoux og dør i veikanten, dehydrert og neddopet på en cocktail av amfetamin blandet med Brandy. Han fulgte ikke egne famøse ord denne dagen: If it takes ten to kill you, I`ll take nine.

Liker du sykkelsport må du lære deg å leve med dens indre strukturelle bærekraft. Liker du boksing og kanalsvømming, friidrett, skiskyting, skøyteløp, fotball, vektløfting og langrenn?

Liker du koffein og alkohol, eter, efedrin, epo, nicotinylalkohol, amfetamin, testosteron, anabole steroider, stryknin, nitroglyserol, hjertemedisin og astmapreparater? Liker du genmodifiserte idrettsutøvere?

Liker du hjerteinfarkt og depresjoner, nyresvikt, hårtap, forminskede testikler, sterilitet, utvikling av bryster, leverskader, åreforkalkning, avrivning av senefester, sprekkdannelser i hud og muskelbrister, liker du tap av mensturasjon og virilisering av kvinner?

Liker du idrett?

Da må du lære deg å like det samme.

Vi får en utvidet forståelse av vane.

Ronde Van Vlaanderen.

Flandern rundt, utgave 100, jubileum. Vi trenger ikke påminnelsen, monumentet er stort nok i seg selv, løpet så dramatisk utfordrende at det kanskje står som monumentet blant monumentene. Som et snitt av Flanderen selv. Beintøft fostret i krig og religionskonflikter, skiftende nasjonstilhørighet, foraktfullt naboskap og sprogstridigheter. Som delene av et knust påskeegg gjennom århundreder forsøkt limt sammen før det igjen blir knust og limt og knust igjen. Slik er landskap, løypeprofil, gatekart og stigninger. Tagger i det flamske landskapet, klassiske bakker i sykkelsportens historie, Kwaremont (2,200m, snitt stigning 4%, max 11,6%), Paterberg (360m, snitt stigning 12,9% max 20%),Koppenberg (600m, snitt stigning 11,6%, max 22%), lignende et sagblad brukt på brostein, med veier ubrukelig til annet enn transport av overvektige okser, landbruksmaskiner og sykkelryttere. Det er opp en av disse rittet skal avgjøres, i år som i fjor, som i en av rittets mange andre ganger.

Den belgiske oksen, Tom Boonen.
Den belgiske oksen, Tom Boonen.

Merckx og Shostakovich.

At ingen har vunnet Flandern mer enn tre ganger sier sitt om løpets komplekse karakter. Merckx tok syv seiere i Milano-Sanremo, Tour de France og Giro d`Italia fem. Han ble verdensmester på landevei tre ganger men han vant Flandern bare to.

Og hvis Milano- Sanremo minner om Mahlers 1. symfoni der løp og løype langsomt beveger seg i naturskjønne italienske omgivelser og alle venter på en grand finale, står Flandern fram akkurat like dramatisk som Shostakovich symfoni nr. 7.

Hva avgjør? Lengde, underlag, værforhold, stigninger og utforkjøringer, framkommelighet og ferdigheter i teknisk krevende siksakk kjøring mellom husvegger, i smågater, gjennom folkehav, blant uberegnelige motorsykler og motstandere. Cancellara har tre seire, det har også Boonen. Dette blir årets innebygde duell. Men Boonen vinner ikke og vinner ikke Cancellara vil han heller ikke få fire seire for dette er hans siste gang.  

Vi har Kristoff der, siste års seierherre. Løpets utgave 99. Det kan være nummer 100 kommer for tidlig, han er litt senere ute med formen i år, men vent en uke til, da kommer Paris-Roubaix. Årets tredje monument. For en perfekt trippel: Milano-Sanremo 2014, Flandern 2015 og Paris-Roubaix 2016. Den er det ingen andre som har!

Vi får en begrenset forståelse av glede.

Les også:

Monumentene: Milano – Sanremo – Jostein Wang

En sen lidenskap – Sven Røgeberg 

Sjekk ut Olympiastadions arkiv med prosa og poesi om sykling.