Cupbyen Sarpsborg

Av: Carl Johan Berg og Karl Ottar Fjeld.

Utdrag fra Sarpsborg 08: Klubben i våre hjerter

På mange måter skulle Cupen bli Sarpsborgklubbenes lekegrind i en del år frem til 1972. SFK tok seg til finale 12 ganger, og vant 6 NM-titler. Sparta vant NM én gang, og spilte seg flere ganger frem til kvartfinalen. Men i de første årene etter krigen var det som utgjort. Tre år på rad tok SFK seg til semifinalen i NM. Tre ganger måtte de konstatere at de ikke nådde opp.

Etter tre år med slike fortredeligheter var det nesten et krav fra de fotballgale tilhengerne av SFK om at mesterskapet i 1948 skulle hjem til Sarpsborg. Kampene i de innledende rundene gikk greit. SFK hadde en god årgang, og avanserte rimelig greit. Også Sparta var på hugget, og tok seg frem til kvartfinalen. Der måtte de se seg slått 2-1 av FFK foran omtrent 25.000 tilskuere på Bislett stadion. SFK var også inne i en god stim, og de innledende rundene gikk greit. I semifinalen ventet Viking. SFK hadde slått ut Stavanger IF i 4. runde, og hadde ingen planer om å la seg betvinge av Viking heller. Kampen ble vunnet med 3-1. Dermed var det duket for drømmefinalen. Fredrikstad hadde nemlig også tatt seg til finalen. Ingen i Sarpsborg hadde glemt fornedrelsen i 1935, da FFK hadde radert ut byens stolthet med 4-0 i finalen. Det er neppe å gå for langt å hevde at sarpingene hungret etter revansj. På gatehjørner, arbeidsplasser, hos frisører, over hagegjerdet, overalt ble den kommende finalen diskutert. Og følelsene løp til tider løpsk. Det heter at familier ble splittet og ektepar skilt i kjølvannet av dette gigantenes oppgjør.

Aftenposten tok seg en tur til Sarpsborg, og kunne berette at ”En finale er jo alltid noe ekstra, og når motstanderen denne gang er en så gammel bekjent som Fredrikstad, blir det gjerne fotball samtalen dreier seg om hvor folk møtes. Stemningen her er imidlertid optimistisk og de fleste tror på seier for SFK. ”

Finalen ble imidlertid en svak affære. Lyspunktet var, ifølge Aftenposten, Sarpsborgs scoring, den eneste i kampen:

«Centerforward Willy Andresen gikk ut på siden og kjempet til seg en tilsynelatende umulig ball, forserte den så til kortlinjen, hvorfra han la en perfekt pasning bakover.Yven var der og plaserte skuddet. Da distansen var kort, ca. syv meter, kunne Hans Hansen verken gjøre fra eller til. ” Avisen mener seieren var fortjent, og peker dessuten på et annet interessant moment: ”Ellers noterer vi på denne mesterskapsdag at Sarpsborg nu har to lag, som begge leder i norsk fotball. Sarpsborg FK vant i går cupmesterskapet. Sarpsborg FK og Sparta leder tillike hver sin avdeling av hovedserien. Det er første gang en norsk by har den posisjonen i norsk fotball.

I 1949 ramlet imidlertid Sparta av lasset allerede i 3. runde. Man måtte igjen sette sin lit til SFK. Det ble finale på nytt, og denne gang med Skeid som motstander. For SFKs Harry Yven var det en spesiell anledning. Han spilte opprinnelig på Alvim IF, men da denne ble nedlagt, gikk han til SFK. Han var med på mesterlagene i 1929 og 1939, og i 1948 hadde han scoret finalens eneste mål. Nestoren på laget hadde altså mulighet til å ta sitt fjerde norgesmesterskap. Og i en velspilt finale bidro Harry Yven i høyeste grad til at Sarpsborg kunne ta sitt andre mesterskap på rad. I det som skulle bli hans siste finale scoret han et av SFKs tre mål i kampen som ble vunnet med 3-1.

1950 ble en mellomsesong for elitelagene i Sarpsborg. Sparta gikk til kvart- og SFK til semifinale, og holdt seg absolutt opp i det gode selskap. SFK var på denne tiden i ferd med å fornye laget. Det kan ha vært én forklaring på at de ikke nådde helt opp dette året. I 1951 var fornyelsen kommet enda lenger. Grovt sett kan man si at mer eller mindre halve laget var byttet ut. ”Rundekampene” gikk skeis for Sparta, som igjen ble slått ut i 3. runde. SFK avanserte nok en gang til finalen. Denne gang var motstanderen ubeskrevne Asker. I en svært spennende kamp tok Sarpsborg det siste stikket først i ekstraomgangene. Det ble 3-2 og dermed var det sjette, og så langt det siste mesterskapet i boks for SFK.

Det skulle imidlertid vanke nok et NM-gull til Sarpsborg. Byens andre storlag, Sparta, hadde til tross for at de holdt et høyt nivå ikke lyktes å gå helt til topps verken i serie eller cup. I 1952 skulle det skje. Norgesmesterskapet dette året var av det mer aparte slaget. Det var ikke uvanlig at såkalte smålag slo ut de mer etablerte. Men i 1952 kom det helt ras av overraskende resultater. I 2. runde forsvant Odd etter tap for Solberg, Viking tapte for Djerv 1919 og Sarpsborg måtte bite i gresset for Spartacus! FFK ble slått ut av Kapp fra Toten i 3. runde og Lyn ble stoppet av Pors. Da semifinalene skulle spilles, var kun Brann igjen av de virkelig store. De fikk imidlertid stryk av Solberg. Sparta møtte Larvik Turn, som var på vei oppover. Men sarpingene beseiret også laget fra Vestfold. På sin vei hadde de også satt sensasjonslagene Pors og Kapp på plass.

Finalen mellom Sparta og Solberg i 1952 blir av de som kan noe om dette utpekt som den underligste finalen gjennom tidene. Og det var for så vidt nok av hendelser i kampen til å kunne forsvare en slik betegnelse. Kampen var etter pressens mening ikke særlig velspilt, men desto mer spennende. Da det var spilt 77 minutter av kampen ledet Solberg 2-0. Det var i og for seg ingen bombe, men det underlige var at begge scoringene var selvmål av Sparta. Med under et kvarter igjen å spille var det mange dystre miner blant Spartas spillere, ledere og tilhengere. Skulle sarpingene vinne, måtte de score tre mål til, og da helst i motstanderens bur. Og underet skjedde. Sparta ble tildømt to straffespark, Knut Sørensen var sikker eksekutør, og dermed var man tilbake ved utgangspunktet. De fleste belaget seg nok på ekstraomganger, men så dukket Spartas stjernespiller Odd Wang Sørensen opp og satte inn Spartas tredje mål! Begeistringen var rimelig nok hysterisk blant de mange Spartatilhengeme på tribunen. Og feiringen som tok sin begynnelse på Ullevaal ville nesten ingen ende ta i byen ved fossen. Men også for Sparta var dette det nærmeste man kommer en svanesang i fotball.

Les også:

Det litterære cupfinaleheftet 2015