Ingen ting å lære av i morgen – Jostein Wang

After eight, nærmere bestemt kl. 20.45 en tilfeldig gråtrist tirsdagskveld midt i den måneden vi liker minst, oktober. To nasjonalsanger ferdigspilt, kampen kan begynne så snart dommeren har ristet armene ferdig. For det ene laget er kampen uten betydning, men hvem med blå trøye vil tape? Det er nok å nevne 1934, 38, 82 og 2006, en tradisjon og merittliste som gir mot i brystet. De vinner og gjør det hvis de vil og når de må.

Det andre laget kan lete etter det samme og leter de lenge nok vil de ikke finne noe, bortsett fra et opprykk med Moss til eliteserien i -95. Og det er dessverre i kveld at disse guttene må vinne og de vil sikkert prøve alt de kan. Men feil som ble gjort i går, tynger sekken i dag. En unnasluntret treningsøkt, dårlig tempo, svak fysikk, forsøkssmarte spillertriks som ikke sklir inn, spisser uten scoring, mangel på kompetanse og rot i organisasjon.

Håpet derimot, håpet er servert på pussede sølvplettfat i alle kanaler. Vi sitter på tribunen og kjenner den ørlille varmen det gir, og sannelig vokser den i styrke, 0-1. Italienere prøvesmatter et nytt ord, Tettey, Tettey, med undring og spørsmålstegn bak, Tettey? GOL? Norvegia? Og de tror ikke på det og har selvfølgelig rett. Det er tid igjen.

L`Italia rimonta la Norvegia (2-1) e vince il girone.

Det er ingen ting å lære av i morgen.

Vi vinner aldri på Olimpico.

Håpets tavle på Olympiastadion.
Håpets tavle på Olympiastadion.

Les også rapporten før kampen: Døden er håpets mor – Jostein Wang