SA-SA-SA – Skeid gjennom 100 år

Skeid fyller 100 år og feirer med å gi ut en innholdsrik jubileumsbok, SA-SA-SA – Skeid gjennom 100 år (Pegasus forlag), som Olympiastadion har gleden av å publisere et utdrag fra.

I nyere tid er Skeid kjent som en talentfabrikk, men i gamledager beholdt Skeid de beste spillerne og hevdet seg i toppen av norsk fotball. En av disse spillerne var landslagskeeperen Kjell Kaspersen. Dette utdraget om Kaspersen er skrevet av bokens hovedforfatter og redaktør, Eirik Lindahl.

Profilen: Kjell Kaspersen

Han var Skeids faste keeper fra 1959 til 1972, og var i landslagstroppen over 50 ganger. Likevel er han av mange like gjerne husket som «han som kapret Lill-Babs».

Det var i 1968 at Kjell Kaspersen ble utnevnt til «Norges første kjendis» fordi han «dated» en av 60-tallets store popsangerinner. Begrepet «kjendis» var da nylig lansert i Sverige, men krøp fort over grensa til Norge. Og så ble det Skeids keeperlegende som fikk æren av å bli den første.

Den æren ble han fort lei av, for pressen lot selvsagt ikke en slik romanse i fred. Da paret giftet seg i mars 1969, krydde det av pressefolk utenfor Rådhuset, og mediepresset ble ikke mindre da den svenske popstjernen ble gravid. For sikkerhets skyld brakk ektemannen beinet i en landskamp bare et par uker før fødselen, så her hadde journalistene enda mer å bite i. For Kjell Kaspersen var oppmerksomheten fram til skilsmissen i 1975 mer enn nok:

Det maset kunne jeg gjerne vært foruten. Jeg tror ikke jeg har snakket med en journalist etter skilsmissen, sier han i dag.

Foto: skeid.no
Foto: skeid.no

Gatelaget «Hauk»

Men oppveksten på Torshov, og tida i Skeid, snakker han gjerne om:

Faren min ble drept av en engelsk flybombe da jeg var bare fem år. Moren min var flink til å sy, så da begynte hun å lage klær til naboene for at vi skulle ha penger. Jeg kan også takke moren min for at jeg fikk meg en utdanning, for hun nektet meg å ta jobb på båt da jeg var skolelei som 15-åring.

Kjell bodde i Sigurd Liesgate på Søndre Åsen. I samme gate bodde et par gutter til som skulle aksle A-lagstrøya på 60-tallet: Terje «Gubben» Gulbrandsen og Jan «Vesle-Mattis» Mathiesen – sønn av toppspilleren Henry Mathiesen. Gutta, som trente i Torshovdalen, startet først det sterke gatelaget «Hauk». Men veien var ikke lang til Skeidbanen og førstelagene der.

«Kasper» var en av de første til å ta ferdighetsmerket «Gullballen», men endte likevel opp som keeper:

Jeg var vel ganske reaksjonssterk og spenstig. «Araber flikk flakk» (en turnøvelse) var ikke noe problem for meg, husker han.

Førstevalg

I noen år sto landslagskeeper Øyvind Johannesen i veien for ham i A-lagsmålet. Men da Skeid så vidt berget plassen på øverste nivå høsten 1961, var det Kasper som sto i veien for Lillestrøms storskytter Oddvar Richardsen. Og fra da av til 1972, var Kasper førstevalget i Skeids mål. Bare beinbruddet i 1969 holdt ham ute av målet, men da ble det også halvannet år før han igjen var på plass.

Med 361 A-kamper for Skeid har han mange minnerike kamper å tenke tilbake på. En av de største var mot det spanske eliteserielaget Real, Zaragossa, som ble sendt hjem fra Bislet med 1–3 i cupvinnercupen i 1964.

Det er likevel en kamp på Ullevål i oktober 1963 som rager høyest for ham, sier han i dag:

I cupfinalen mot Fredrikstad stilte vi med et «lilleputtlag» mot storfavoritten Fredrikstad. Men med to juniorspillere på laget, var det likevel vi som hentet pokalen til slutt. Det er nok mitt aller største øyeblikk på fotballbanen.

På landslaget

Kaspers keeper-karriere, fra 1961 til siste kamp i 1972, falt sammen med Sverre Andersens i Viking. I mange år byttet de på å slite reservebenken, og spørsmålet om hvem som var Norges beste keeper ble en gjenganger på sportsidene. Men det kunne ha sine fordeler å være reserve også, husker Kasper:

Vi spilte mot Polen i Stettin, og målene rant inn bak Sverre Andersen. Han vinket ganske snart på meg fordi han syntes han hadde fått nok. Men akkurat da hadde jeg overhodet ingen lyst til å hoppe inn, og ble der jeg var. (Kampen endte 0–9!)

Så mye bedre gikk det ikke da Kjell omsider fikk sin 25. kamp og den etterlengtede «Gullklokka» i 1967. På Ullevål valset Danmark over Norge, og en og samme mann, Erik Dyreborg, lagde alle fem målene.

Kjell Kaspersen voktet målet da Norge slo Jugoslavia 3-0 i 1965.
Kjell Kaspersen voktet målet da Norge slo Jugoslavia 3-0 i 1965.

Nesten proff

Da er det morsommere å minnes da han som eneste keeper til nå scoret (på straffe) mot Thailand i Bergen i 1965. Den kanskje beste landskampen hans var mot Frankrike på Parc des Princes i Paris i 1964. I boka si, «I skuddet», beskriver han opplevelsen slik:

«Så travelt har jeg sjelden hatt det, og så godt har det sjelden klaffet … I andre omgang var forsvaret akkurat så godt som franskmennene hadde fryktet. Jeg fikk en god del vanskelige baller, men det var min store dag … «Skyt», sa jeg inni meg, «her skal ingen flere baller forbi meg».

De franske proffene vant bare 1–0 over de norske amatørene. Kasper innsats var så formidabel at det franske elitelaget St.Etienne ville kjøpe ham etter kampen. Men noen proffkontrakt ble det ikke:

Jeg hadde begynt på utdanningen til fyioterapeut, og ville fullføre den. Da det viste seg at det ikke var mulig å få godkjent en eventuell utdanning fra Frankrike, måtte jeg bare si nei takk.

Treningsstudiopionér

I 1966 var Kasper ferdig utdannet. Han startet klinikk på Bislet, med idrettsskader som spesialitet. Han så behovet for systematisk opptrening etter skadene, og det var ikke plass til det på Bislet. Da det ble ledige lokaler i den nedlagte kinoen Rosenborg på Majorstua, slo han til. I samarbeid med legen Svein Nilsson startet han treningsstudioet «Friskoteket», som, sammen med klinikken «Hans og Olaf» i Torggata Bad i Oslo, kan sies å være forløper for alle treningsstudioene vi har nå.

Etter at Kasper la opp i 1972, steppet han inn én gang som trener for A-laget – med godt resultat, de vant 7 av 8 kamper høsten 1973. Så tok forretningen all tid, og Kaspers tid i Skeid var over. Men de som så Skeid på 60-tallet, vil neppe glemme den elegante keeperen med hvite strømper, sixpence – og en myndig kapteinsrøst som selv folk utenfor Bislet ikke kunne unngå å høre.

FAKTA

Kjell Kaspersen

  • Født 7.april 1939 i Oslo.
  • 361 kamper på Skeids A-lag fra 1958/59 til 1972.
  • 34 A-landskamper, 1 landslagsmål. (Kamper som reserve er ikke regnet med.)
  • «Årets spiller» i VG i 1964.
  • Utdannet fysioterapeut og manuellterapeut.
  • I dag pensjonist, og ivrig golfspiller.

Boken kan kjøpes hos Pegasus forlag og Torshov sport, samt bestilles hos alle bokhandlere.

Les også:

Thøger Nordbø – Norges første fotballproff

Harry Kure tar corner frå venstre – Arne Ruset