Rykker Brann opp? Selvfølgelig, svarer Henning Bergsvåg

Det er aldri kjedelig i Brann og Bergen. 2014 startet som vanlig med munter sang om at «gullet ska hem». Brann-trener Rikard Norling snakket om måker og ørn. Og Brann byttet plass med Mjøndalen og rykket ned til førstedivisjon. Nå står en sesong for døren og Bergens avisredaksjoner pønsker ut nye forsider. Olympiastadion har tatt en prat med poet og den dedikerte Brann-supporteren Henning Bergsvåg.

Hvordan er stemningen i Bergen foran den nye sesongen?

Godt gammeldags kok. Etter at Brann mistet identiteten og sitt narrativ med seriegullet i 2007, er engasjementet tilbake etter en rekke sesonger der vi bare har vært tjukke, feite og fulle, mens seriegullet har vært langt utenfor rekkevidde. Nedrykket har vekket supporterne og klubben fra dvaskheten og vi har fått tilbake identiteten som motgangslaget, helten som ligger nede, som egentlig er best, men som aldri vinner. Brann er som en landsforvist konge, som på fremmede kyster planlegger hevnen, og gjenerobringen av tronen. Brann er Daenerys Targaryen og Stannis Baratheon kombinert! Vi vet vi hører hjemme på den rettmessige tronen, og at vi en gang skal vinne den tilbake.

10574420_10152144913915876_4328756868268810762_n
En 13 år gammel Henning Bergsvåg på vei til Brann-kamp.

Etter 2014-sesongen ble det slått fast at det trengtes en opprydning i Brann-administrasjonen. En som ble bedt om å gå var sportssjefen Roald Bruun-Hansen. Hvordan vil du oppsummere prosessene i etterkant av nedrykket?

Fra utsiden ser det hele greien helt paradoksalt og sinnsykt ut. Fra «Alle må gå» til supporterfraksjoner som går hardt inn for å beholde et styremedlem. Situasjonen fra styremøtet der Bruun-Hansen sin posisjon skulle diskuteres, der ingen inne i styrerommet våget å gjøre noe med situasjonen. Løsningen ble å sitte i møterommet utover natten, helt til Bruun-Hansen var så trøtt av å sitte alene ute på gangen at han til slutt kom inn og sa opp seg sjøl så de alle kunne gå hjem og legge seg. Lettelsen over at Bruun-Hansens avgang var stor, men ble kortvarig.

Hva med årsmøtet?

Det var jo en selsom opplevelse, men ikke så sinnsykt som det fremstod i det tjue sekunders klippet i Kveldsnytt, der man får inntrykk av supporterne som noen brautende, ville dyr.  Møtet gikk i fredelige former helt opp til dette punktet, der det er helt naturlig at skuffelsen var enorm blant de fremmøtte. Jeg forstår veldig godt frustrasjonen. Ønsket de hadde var lite og velbegrunnet. Tennfjord fremstod som en primadonna.

Bergensere og Bergens-pressen er gode til å sette store ord og bilder på Branns prestasjoner. Vi husker alle BAs “ledig-stilling-annonse” fra 2010 og BTs svarte forside etter nedrykket var et faktum i høst. Hvilke Brann-kommentarer husker du best nedrykkssesongen?

På den opplette siden er jo denne overskriften er fin:

IMG_8394

Ellers må det nevnes det historiske faktum at Bergens Tidende gikk ut og krevet Norlings avgang etter nedrykket uten å få gjennomslag. Det er sjelden at noen sitter lenge i stolen i Bergen uten deres velsignelse.

Jeg leste en plass at Rikard Norling har gått fra å være geniforklart til å bli idiotforklart. Hva tenker du om deres svenske trener etter året som har gått?

Rikard Norling har etterhvert blitt avslørt som en trollmannen fra Oz. En tett tåke av metaforer og dikkedarier, men bare speil og røyk, slik i bunn og grunn alle metaforer er. Han ble den første treneren på 30 år som tar Brann ned en divisjon, med et temmelig raust budsjett. Å beholde jobben etter noe sånt er en prestasjon i seg selv, og kanskje det vitner om at han har noe likevel. Han evnet aldri å realitetsorientere seg i det norske landskapet. Nå må han lære seg enda en ny divisjon. Det er bare å krysse fingrene.

I fjor undersøkte du og Frode Grytten Norlings poetiske potensiale med diktet «Norling: Brann-poesi» der dere satte sammen diverse Norling sitater til et dikt. Vet du noe om hva Norling selv syntes om diktet?

Jeg vet ikke sikkert, men jeg antar det. Diktet var jo temmelig oppløftende. Vi vurderer å lage en ny versjon.

Se Norling: Brann-poesi her:

Denne sesongen byr på to lokaloppgjør. Mot Nest-Sotra og Åsane. Hvem vil det være deiligst å slå?

Bergen er en enklubbsby. Dette er jo tullelag begge to, og her blir heller spørsmålet: Hvem blir det minst ydmykende å tape mot. Fyllingen er det eneste laget lokalt jeg har hatet intenst. Det er fint å se at Åsane er med, et lag som har hatt brilliant ungdomsarbeid i en årrekke. Oransje drakter er heller ikke å forakte. Da vet du på en måte at du spiller i en tulledivisjon.

Tilslutt, spørsmålet alle bergensere stiller seg: rykker Brann opp i år?

Selvfølgelig. Brann har aldri noensinne rykket ned uten å gå rett opp igjen. De har den desiderte beste førsteelleveren og den bredeste stallen. I tillegg har de, ulikt de fleste andre, midler til å forsterke.


Henning Bergsvåg ble intervjuet av Peder Samdal


Les også: Henning Bergsvåg sin presentasjon av Brann stadion

Fotball i regn og vestavind: Brann stadions unike atmosfære kan lyse opp en gråværsdag.
Fotball i regn og vestavind: Brann stadions unike atmosfære kan lyse opp en gråværsdag.