Marienlyst stadion – presentert av Fredrik Høyer

Olympiastadion fortsetter med å presentere ulike fotballarenaer i vårt langstrakte land. Denne gangen går turen til Drammen og Strømsgodsets hjemmebane, selveste Marienlyst. Presentasjonen er skrevet av forfatter Fredrik Høyer.

Beliggenhet

Det var noen corporate fatcats, forøvrig de samme som reddet klubben fra økonomisk ruin og la byggesteinene for dagens gode drift og edruelige holdning, som for noen år siden ville flytte SIFs (alle hardcore fans og ekte drammensere omtaler klubben som «SIF», ikke alltid bare «Godset») hjemmebane til uti Drammenselva eller opp på en av Jernbaneverkets gamle tomter på Gulskogen. Jeg er personlig veldig glad for at klubben ble værende på Gamle Gress. Ikke bare er den intim, men beliggenheten er intim, i begynnelsen av åskammen. Den ligger slik til at man kan høre jubelen og heiingen oppover i Strømsåsen og helt bort til Rundtom.

Byggestil

Murstein- og betongbasert, forskjellige tribuner satt opp på forskjellige tidspunkt. Jeg synes hele anlegget passer bra med Marienlyst nye (friidrettsbanen like ved), Drammenshallen og Maxisenteret, samt eldrehjemmet med andedammen bak Drammens Tidende-tribunen – det hele utgjør en estetisk helhet som føles nært og koselig. Nå er imidlertid Maxisenteret under ombygging og skal bli Strømsø kjøpesenter. Drammen pusses stadig opp og ingenting forblir for alltid det det var.

Kølogistikk

Etter mitt skjønn går det ganske sømløst. Dessuten er det også sånn at man skal stå litt i kø på kampdag. Være et fellesskap.

Akustikk

Meget god! Jeg synes en god stadion bør ha den akustiske egenskapen at én fyr bør kunne reise seg og hyle noe hele stadion hører, samtidig som man føler trykket og et mål høres langt, langt utenfor stadions område. Det skjer på Marienlyst stadion.

Hoeyer-Fredrik
(Fredrik Høyer. Foto: Synne Øverland Knudsen/Aschehoug.)

 

Pølsekvalitet

Vanskelig å bedømme. Fritt etter minnet vil jeg si at pølsene er gode, men har litt å gå på for å få det ryktet på seg. Det «pølse på Dalen»-ryktet. Men absolutt gode nok, og dispenserbrusen er top notch.

Graskvalitet

Det var veldig bra – så var det åkeraktig i noen år, før det ble lagt kunstgress. Og siden har det blitt lagt enda et kunstgress, såvidt jeg har forstått. Det har grønne gummiknotter, såvidt jeg husker, ikke sånne vanlige, svarte av oppharvet bildekk – noe som jeg anser for virkelig feinschmeckeri når det kommer til kunstgress. De vanner det til og med! Når jeg har spilt der selv, for det har hendt, har jeg flere ganger følt at gressmatta – på tross av dette uklanderlige stellet – har en litt merkelig stuss. Også til kunstgress å være. Som om ballens kraft dør litt i oppspretten. Men gress er gress og kunstgress er kunstgress.

Utmarsj

Marienlyst stadion er så nære at du kan rappe ballen bak hodet til folk som tar innkast. Når gutta marsjerer ut er det dermed en helt enorm stemning. Rett og slett elektrisk. Da spiller de «Gamle Gress» og alt er som det skal være. (Og ikke den der «Ekte kjærlighet»-låta, som ble laget når det så ut som SIF skulle flytte til en ny stadion, og etter min mening ikke er C-laget på sitt beste – gi meg heller den der «Ser deg på kampen til søndag’n, ta med deg naboen og kom!» – den sangen har noe fabrikkert og reklameaktig over seg, kanskje fordi slagordet «Ekte kjærlighet» for meg alltid kommer til å være assosiert med Grandiosa).

Klage- vs. jubelnivå

Lite klaging, men føler kanskje at Godsetunionen drar en litt for stor del av lasset, skulle gjerne sett av hele stadion viste litt, bare litt, mer entusiasme! Når det kommer til jubelen, altså. Ellers har klaging og litt drittslenging aldri drept noen, og i Drammen er det en del av kulturen og den lokale humoren. At en skinna kar plutselig får noe over seg og skriker ut litt dritt og får alle til å le, kan også være jubel, på en måte.

Speakerkvalitet

Det var en kar som pleide å ha den jobben, speakeren, som jeg husker drev og prøvde seg på mora til en av ungene i gata mi. Kjøpte Nintendo til’n og sånt. Noe som jeg igjen nøt godt av, fordi jeg lånte alle disse spillene som han innyndet seg med. Og man kunne sikkert si mye dritt om den karen, men han hadde stemmen til en gullsvane, og radiosjarm nok til å få alle stemødre på tribunen på en gang. Men denne karen er nå borte, etter hva jeg har forstått. Det er et stort tap jeg tror de sliter med å dekke.

Pauseunderholdning

Noen barn, maskoter som får en mini-drakt som jeg bestandig var misunnelige på da jeg var liten, prøver å score på straffespark. Noen jubler (eller slenger dritt), alt ettersom hvordan disse barna ter seg og hvorvidt de setter straffa.

Toalettfasiliteter

Svært sjarmerende, men noe gamle, kanskje. Det er ikke japanske robottoaletter, for å si det sånn.

Fredrik Høyer (f. 1988) kommer fra Drammen. I 2014 gav han ut romanen Månehund & fatter’n på Aschehoug.

Les flere stadionpresentasjoner her:

Skagerak arena – Stian Johansen

Aker stadion – Endre Ruset

Brann stadion – Henning Bergsvåg

Alfheim stadion – Sigbjørn Skåden