Brann Stadion – presentert av Henning Bergsvåg

«Frelseren fra Barnsley» Marcus Pedersen har nettopp ankommet Bergen for å redde fotballbyen fra nedrykk. I den anledning smeller Olympiastadion til med en stadionenquete det lukter svidd av: Poet Henning Bergsvåg, «the mover and shaker» i Bergens litteraturmiljø greier ut om hjemmebanen til klubben med landets mest lidenskapelige supportere, Sportsklubben Brann. 

Beliggenhet

Brann stadion ligger i et boligområde på Minde en femogtjue-minutters gange fra Torgallmenningen. For noen år siden lurte man på om man ikke skulle bygge en ny stadion nærmere byn, men å få bergensere med på noe sånt er dønn umulig. Parkering er alltid et mareritt, men med den flunkende nye bybanen rett utenfor så går avviklingen strykende. At publikumstallene i realiteten er halvert de siste 6-7 årene hjelper også å få folk raskere hjem etter kamp. Ingen puber i nærheten, men cirka midtveis i gangen fra byn passerer du den glimrende Bien bar som er verdt et besøk på alle mulige måter. Ofte allsang i etterkant av kamp. Størst sjanse for både kok og fyring før og etter kamp, er likevel puben Victoria i Kong Oscarsgate, drevet av to kjappe Kalandseidet-brødre. Også stedet der en god del av Brann-gatespråket oppstår i seine nattetimer

Bien. Vannhull på strekningen Brann Stadion - Torgallmenningen. Foto: Skjalg Ekeland
Bien. Vannhull på strekningen Brann Stadion – Torgallmenningen. Foto: Skjalg Ekeland

Byggestil

Jeg begynte å gå på stadda en tidlig maidag i 1987 og sto da i den åpne Klokkesvingen, på litt vond asfalt, eller hang på gjerdet. Denne, i likhet med tre andre sider, er nå totalt forandret. Bare gamle Sitt står igjen. På andre langsiden er det nå VIP-tribuner der de rike kan spise og drikke seg feite, før vi om noen år skal spise dem. Sentralt på Hansasvingen er nå der de syngende supporterne befinner seg, der det også nå er åpnet et felt for ståing. Mens oppe til høyre på Felt Z finner man kanskje de mer uuniformerte, men kanskje litt mer casual-utseende folkene. Der jeg som barn i Klokkesvingen hadde mitt største øyeblikk da Gianluca Vialli fra Sampdoria kom bort og tok meg i hånden (fingrene) gjennom gjerdet er det nå også sittetribune, som oftest halvtom, dersom ikke Brann har invitert diverse aldersbestemte lag eller barnehager fra distriktet for å fylle setene til en tung 0-3 mot Tromsø og de setter aldri sin fot på stadion igjen.

Henning Bergsvåg har ikke vasket hånden siden han hilst på Gianluca Vialli på Brann Stadion i 1987.
13, september 1989. Et øyeblikks magi for litteraturhistoriebøkene: Sampdorias Gianluca Vialli berører fingertuppene til en purung Henning Bergsvåg gjennom gjerdet i Klokkesvingen.

Kølogistikk

Køer er det bare på sekstende mai, mye på grunn av at sesongkortsalget, eller partoutkortsalget som vi sier i Bergen, har sunket såpass at denne ene dagen da stadion fylles, kommer ti tusen mennesker med enkeltbilletter, og kaoset er et faktum. Største køen er for å få seg en kaffi i pausen, der det tilsynelatende er nye 13-åringer i kiosken hver gang som i løpet av ettermiddagen forsøker desperat å lage en effektiv logistikk helt fra bunn av.

Akustikk

Lyden er god på stadda. Ingen helt åpne sider i stadionanlegget gjør akustikken upåklagelig. Den gangen for syv år siden da tribunene var fulle var det en god call/response effekt mellom de to kortsidene.

Eksempel til etterfølgelse: Kampene på Brann Stadion spilles på naturgress. Foto: Øyvind Presthus
Eksempel til etterfølgelse: Kampene på Brann Stadion spilles på naturgress. Foto: Øyvind Presthus

Pølsekvalitet

Helt grei pølse på kioskene, det skal smake vann av stadionpølser, og så får man overlate artisteriet til ketchupen. I gamle Bergenshallen, hjem for det gamle ishockeylaget Djerv, gikk man enda så langt at man hadde hamburgere på trekk i vann i timevis. Alt kan fikses med litt gul og rød populærpuré.

Kvinnetetthet

Langt mellom daiene på stadion. Men i likhet med resten av verden flere nå enn det var for 30 år siden.

Gresskvalitet

Naturgresset de siste årene har vært utmerket, bortsett fra hvis Kurt har hatt konsert der i løpet av sommeren. Til tross for at milliardær Trond Mohn har gitt hver eneste nabolag i Bergen en ballbinge eller krøllgressbane, holder Brann Stadion stand på gressfronten. Heldigvis.

Nystemten blir sunget med lidenskap og stolthet på stadion. Molde FK prøvde i en kort periode å kopiere tradisjonen, med stående allsang av "Moldesangen" på Aker Stadion. Uten hell.
Nystemten blir sunget med lidenskap og stolthet på Brann stadion. (Fotnote: Molde FK prøvde i en kort periode å kopiere denne stolte tradisjonen, med stående allsang av «Der Atlanterhavet slår mot Romsdals kyst» på Aker Stadion. Uten særlig hell.)

Utmarsj

Den samme jævlige utmarsjen som i resten av tippeligaen, med fanfarer og jubel i lydsporet. Av en eller annen koko grunn har man ikke lenger lov til å synge Nystemten live men må spille et gammelt opptak som tar like lang tid. Før var det alltid spennende å se hvem som var sangeren. Som oftest var det bare Egil Eldøen. Men det gir fortsatt en tåre i øyekroken når publikum står og synger med hånden på hjertet og skuer opp mot Ulrikens topp. I alle fall på den ene dagen med skyfri himmel i løpet av en sesong da man faktisk kan se Ulriken.

Klage vs. Jubelnivå 

Her har det skjedd en merkbar endring. Under Skarsfjords siste dager var hele stadion et stort klagekor, Utbrudd, utskjellinger og unisone «NEEEEEIII», runget fra alle retninger. Norling blir fortsatt regnet som en poetisk gresk gud, og folk er tålmodige som de aldri har vært. Bra trøkk fra store stå, selv om det var noe helt annet når de/vi sto helt sentralt på langsiden da jeg var ung. Milde himmel for et trøkk det var. Nå er det så lite folk at man atter kan høre narkomane og alkoholikeres enkeltbrøl. Det er på en måte noe fint med det.

Speakerkvalitet 

Før hadde vi Terje Bø. Han var både turner og speaker. En legende. Slo hjul foran store stå. Nå har vi Remi André Taule som går inn i den umulige rekken med speakere som skal hoppe bukk etter turnerlegenden. Jeg har personlig en drøm om å være speaker på stadion. Jeg føler at potensialet i denne rollen er langt ifra utforsket.

Lars Vaular ble stoppet i siste liten fra å opptre på Elland Road. På Brann Stadion er Bergensrapperen derimot mer enn velkommen som pauseunderholdning, i følge Henning Bergsvåg.
Bergens Lars Vaular sørger for musikalsk pauseunderholdning på Champions League nivå.

Pauseunderholdning 

Pauseunderholdningen før var å se på 70-80-årige klubbveteraner dytte på plass igjen opprevne gresstuster. Det var deilig å meditere på disse langsomme bevegelsene. Nå er det desverre mye støy med alle slags konkurranser under det store interaktivitet-paradigmet. Lyden har blitt bedre på musikken. Før gikk det i den samme Abba-kassetten fra en skurrende høytaler, nå er det Lars Vaular, og Fjorden Baby og alle slags vakre, deilige ting. Lokalt og knall.

Toalettfasiliteter

En lite akutt problemstilling, så lenge man i dette kørka landet ikke selger øl til vanlige folk på fotballkamp, men forebeholder det for de rikeste. Men man blir jo ikke yngre og de 15 cl med kaffi skal jo gjerne ut i pausen, så da gjelder det bare å vente noen minutter så går det greit. ingen problem. Det er jo ingen folk på stadion lengre uansett.

Alt i alt er jeg dønn fornøyd med Brann Stadion. Det spilles på gress, ingen har føkkings trommer og det kommer ikke kommenterende musikk underveis i kampen. God gammel stil.

 

Fantastisk atmosfære og store doser fortvilelse hører til Brann Stadion, her kledd opp til fotballfest.
Fantastisk atmosfære og store doser fortvilelse hører til Brann Stadion, her kledd opp til fotballfest med regn og det hele.

Sjekk også ut: Norling-poesi – med Henning Bergsvåg og Frode Grytten

Flere stadionpresentasjoner:

Aker stadion – presentert av Endre Ruset

Skagerak Arena – presentert av Stian Johansen

Atlanten stadion – presentert av Mette Karlsvik

Bryne stadion – presentert av Nils Henrik Smith

Alfheim stadion – presentert av Sigbjørn Skåden