Olympiastadions diktkonkurranse

Underveis i OL vil Olympiastadion legge ut vinnerbidragene fra vår diktkonkurranse. Vi etterlyste poesiens svar på Petter Northug og fikk inn flere fine bidrag. Humoristiske og politiske. Historiske og nostalgiske. Dikt om langrenn, hopp, skøyter, kunstløp, bob og skiballett. På rim og i fri form. Med denne diktkonkurransen viderefører Olympiastadion en olympisk tradisjon. Fra 1912–1948 ble det nemlig avholdt kunstkonkurranser samtidig som de olympiske sommerlekene ble arrangert. Her følger historien om kunstnernes OL. Husk å følge med på Olympiastadion i ukene som kommer og les vinnerbidragene.

I de første mesterskapene konkurrerte kunstnere i fem kategorier: arkitektur, litteratur, musikk, malerkunst og skulpturer. Etter hvert tilføyde IOC en rekke underkategorier. For eksempel kunne man i litteratur konkurrere i dramatikk, lyrikk og episke verker. I musikk fikk man egne konkurranser i orkesterkomposisjoner, soloverk og instrumental. Konkurransene varierte fra mesterskap til mesterskap. Tilsynelatende uten sammenheng. Det eneste kriteriet var at kunstverkene skulle være inspirert av sport.

Mannen bak konkurransen, var også grunnleggeren av de olympiske lekene: Pierre de Coubertin. Samme mann stakk av med gullmedalje i litteratur under OL i Stockholm i 1912. Da under dobbeltsynonymet: Georges Hohrod og Martin Eschbath. Eller for å si det på en annen måte: de Coubertin gav seg selv en gullmedalje.

Grunnleggeren av de olympiske leker, Pierre de Coubertin.
Grunnleggeren av de olympiske leker, Pierre de Coubertin.

Interessen for konkurransene varierte. I 1928-lekene i Amsterdam stilte IOC ut 1100 bidrag i kunstkategorien. Noe som ble regnet som god oppslutning. Et dilemma for konkurransen, var at majoriteten av bidragsyterne kom fra arrangørlandene. Noe som også gjenspeiles på medaljestatistikken. Der Belgia, Nederland, USA, Storbritannia og særlig Tyskland skiller seg ut. Under Berlin-lekene i 1936 stakk hjemmenasjonen og Hitler av med 12 medaljer. Hitlers propagandalag forspilte ikke sjansen og fikk gjennomslag for en rekke nye kategorier dette året – som Tyskland selvsagt vant.

Norges innsats i kunstnernes svar på OL er heller sparsommelig. Holger Nielsen-Sinding sin sølvmedalje i arkitektur fra Antwerpen 1920 er den eneste beholdningen. Kanskje skyldes dette at konkurranse ble avholdt i sammenheng med OL på sommeren og ikke vinteren.

To mann har klart å ta medaljer i både sportsutøvernes OL og kunstnernes OL. Amerikaneren Walter Winans var den første. Med gull i skyting i 1908 og sølv i skulpturkonkurransen i 1912. Den andre som vant i begge OL, var ungareren Alfred Hajos-Guttman, som tok to gullmedaljer i svømming i 1896 og en sølvmedalje i arkitektur i 1925. Hajos-Guttmann gikk under kallenavnet «Den ungarske delfinen».

Den ungarske delfinen
Den ungarske delfinen.

I ettertid kan man ikke si at medaljevinnerne har preget kunstverden i særlig grad. Mange etablerte kunstnere tok avstand fra konkurransen. Da konkurransen ble avviklet i forkant av OL i Helsinki 1952, begrunnet IOC at kunstnerne måtte regnes som profesjonelle, noe som stod i motsetning til amatøridealet til IOC på denne tiden.

I tiårene som fulgte har kunstnerne holdt god avstand til de olympiske lekene. Og alle parter virker komfortable med det. Vi har ennå til gode å se demonstrasjoner foran IOCs hovedkontor i Zürich, som krever at kunstnerne får tilbake sin OL-plass. Men det betyr ikke at kunstverden er helt likegyldige. I forkant av OL i Sotsji har en rekke kunstnere engasjert seg i mesterskapet og særlig i forbudene mot homofile og lesbiske i Russland. Et bidrag er musikeren Annie og kunstneren Bjarne Melgaards sang og musikkvideo Russian Kiss.

Følg med på Olympiastadion under OL i Sotsji og les alle vinnerbidragene i diktkonkurransen!

Facebook: Olympiastadion

Twitter: Olympiastadion