Southeast Asian Games – ingen politisk timeout

Av Espen Skran (i Yangon for Olympiastadion)

Blant fredsprosesser og reformer skal det i elleve dager i desember gis plass til idrett i Burma. De sørøstasiatiske idrettslekene står på trappene, og i Yangon begynner den politiske betydning av lekene for alvor å ta form. Folk i gata går ikke av hengslene for lekene som ventes, og langt viktigere debatter preger mediebildet. Likevel er ikke de sørøstasiatiske idrettslekene fullstendig løsrevet fra den politiske sfæren. Snarere tvert i mot. De sørøstasiatiske lekene er en ypperlig mulighet til å ta tempen på landet. Ulemper, fordeler, utfordringer og mulig gevinster knyttet til idrettsarrangementet berører mange ulike politiske felt. Like fullt vil det bli slått mange cornere uten en politisk skru.

Om lekene

De sørøstasiatiske lekene (Southeast Asian Games) kan fort misforstås av en nyankommen diplomat til å handle om seiling og andre havrelaterte aktiviteter, ettersom lekene er bedre kjent under navnet SEA-games. Men det er langt flere idretter som står på plakaten i desember måned. Det er ventet flere tusen atleter fra elleve land som skal konkurrere i 35 sportsgrener. To færre grener enn under lekene i Indonesia i 2011. Angivelig fordi draktene i strandvolleyball og dans ble ansett som upassende for burmesiske kvinnelige utøvere. Kjente idretter som fotball, badminton og svømming er selvfølgelig med, i tillegg til mindre kjente grener som wushu og chinlone.

Løkkefotball. Foto: Camilla de Lange.
Løkkefotball – burmesisk style. Foto: Camilla De Lange.

I 1958 ble fundamentet for lekene lagt. Idrett skulle bidra til å bedre samarbeidet, forståelsen og relasjonene mellom landene i Sørøst-Asia. Den politiske betydningen var klar allerede før første serve i bordtennis ble slått, da lekene ble arrangert for første gang i 1959 i Bangkok. Siden det har SEA-games blitt arrangert annen hvert år i ulike byer i regionen. Nå står Burma og hovedstaden Naypyitaw for tur.

Burma har ikke vært vertskap for lekene på over 40 år. Sist gang, i 1961 og 1969, ble lekene arrangert i Yangon, landets hovedstad frem til 2006. Burma vant flest gullmedaljer på hjemmebane under begge sine arrangementer på 1960-tallet. Men militærregimet som har herjet landet siden 1962 har ført til at de både har mistet sine muligheter til å arrangere flere leker, så vel som redusert evnen til å ta medaljer.

I de elleve deltakerlandene bor det over 600 millioner mennesker. Lekene vil bli vist på en rekke TV-kanaler, og i millioner av hjem vil øyne rettes mot Burma. Klart de sivilkledde generalene vil ta seg godt ut. Om det er idretten som blir politisk, eller politikken som blir sportslig er neimen ikke lett å forutse.

Moroa koster penger

Om utgiftene til SEA-games har det vært en urovekkende liten vilje til å snakke om blant regjeringens representanter. Likeså med manglende innsyn i budsjettene. Moroa har en pris, og dekningen i statskassa til Burma er begrenset. Det åpner derimot for andre aktører. Burma er blant verdens raskest voksende økonomier og opphevelse av sanksjoner har skapt enorm interesse blant annet fra vestlige selskaper. Men SEA-games er først og fremst en mulighet for nasjonale og regionale investeringer.

I et intrikat spill mellom reformregjering og militæret er det sistnevnte og såkalte cronies, enkeltpersoner som har tjent seg rike på nære forbindelser til militærregimet, ofte med skitt på hendene, som dominerer økonomien i Burma.

Penger, som etter all sannsynlighet er tjent på urettmessig vis, spyttes nå inn i bygging av stadioner, hoteller og andre fasiliteter. Hotellkapasiteten er allerede sprengt i landet, og anleggene begredelige. I takt med at reformregjerings legitimitet vokser på den internasjonale scenen, benytter cronies i Burma muligheten til å investere i sektorer som knytter de til reformene i landet. SEA-games blir dermed en mulighet for aktører med urent mel i posen til å vokse seg store, og bli legitime i det nye Burma.

En av landets mest kjente cronies, U Zaw Zaw, eier av firmaet Max Myanmar Group står bak byggingen av SEA-games’ hovedarena Wunna Theikdi Stadium i Naypyitaw. Arenaen har en kapasitet på 30 000 seter. I tillegg er det bygget golfbane (en kongelig sådan), basseng og utendørs sykkelbane som hører til anlegget.

U Zaw Zaw - en Myanmars fremste cronier.
U Zaw Zaw – en av Burmas fremste cronier.

Åpnings- og avslutningsseremonien samt de viktigste og største arrangementene vil foregå i hovedstaden. Men det vil også bli holdt arrangementer i landets to største byer, Yangon og Mandalay. I tillegg vil seilekonkurransen holdes på stranden Ngwe Saung, der U Moe Myint, en annen velkjent forretningsmann står for anlegget, som er bygd på landområder lokalbefolkningen mener er røvet fra de av militæret.

Det er umulig å se på samtlige kyat (burmesiske valutaen) som investeres i lekene som uheldige prioriteringer når Burmas helsevesen og byråkrati er like elendig som korrupsjonen er utbredt. Å arrangere lekene i nypolerte Naypyitaw gir reformregjering en mulighet til å vise Burma blottet for utfordringene de står ovenfor. Dette blir et idrettsarrangement på bluescreen. Bilde og video er det Canon som står for.

En generalprøve

SEA-games gir også president Thein Sein en mulighet til å vise seg, og sitt land frem som en likeverdig part i ASEAN (Association of Southeast Asian Nations). Utfordringene knyttet til neste års formannskap i ASEAN, som Burma vil inneha, vil i mindre skala testes under SEA-games. Et vellykket idrettsarrangement vil være en klar beskjed til sine naboer om at Burma vil takle formannskapet i 2014.

Men sikkerheten har skapt hodebry for landets myndigheter. Nylig gikk en rekke mindre bomber av i byer over hele landet. Det skaper bekymringer for sikkerhetssituasjonen når det gjelder SEA-games og neste års formannskap i ASEAN. Det kan fort bli mer enn en ripe i lakken for myndighetene, så situasjonen ble møtt med det største alvor. Turoperatører er mer opptatt av manglende hotellkapasitet.

Uansett antall medaljer vil Burmas største seier være å arrangere et vellykket arrangement. SEA-games vil kanskje ikke bli ”the best games ever”, men alt annet enn et politisk sleivspark. Ingen diplomater bør fnyse av lekene som kun et sportslig arrangement. Burma går i desember for gull, på og utenfor banen.

Følg med. Olympiastadion vil følge med mot lekenes start 11. desember. Fotball (kanskje den mest populære sporten i landet) og den særegne idretten chinlone er begge i kikkerten. Selvfølgelig med en politisk vri.

Les også:

Idrett og sensur i Burma

Espen Skran bor i Yangon. Han har tidligere jobbet som informasjonsansvarlig i Den norske Burmakomité. I det neste halvåret vil Espen skrive flere artikler om idrett, kultur og politikk i Burma for Olympiastadion.