Polarhistoriens ukjente idrettsbragder

Skrevet av Anders Bache

Det finnes mange der ute som er opptatt av sport, resultater, tider og idrettsnavn, på samme måte som det finnes mange som er opptatt av polarhistorie, polarhelter og ekspedisjoner. Når «sportsidioten» møter «polarhistorieidioten» kan samtalen ofte ende i stillhet og de to «idioter» bli irritert på hverandre fordi de ikke har noe felles å snakke om. For å forhindre slike fremtidige møter, presenterer vi her et knippe personligheter som utmerket seg både på idrettsbanen og i iskulden. Hvem ville tro at vi blant polarhistoriens kjente navn finner en verdensmester i turn, en historisk syklist og muligens mannen som la den målgivende pasningen til Norges første landslagsmål i fotball? Først ut i presentasjonen: Hjalmar Johansen.

I polarhistorien plasseres Hjalmar Johansen som oftest i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, og huskes som mannen som var med Nansen lengst nord, der de i felles sovepose overvintret i en steinhytte på Frans Josef Land og livnærte seg med isbjørnkjøtt, både til frokost og middag. Johansen deltok på fire ekspedisjoner til Svalbard mellom 1907-09, før han i 1910 igjen gikk om bord på polarskuta Fram og deltok på Amundsens ferd til Antarktis. I idrettshistorien er han derimot kjent som verdensmesteren som tok saltomortaler over folk, stiftet Idrætsforeningen Odd og som Skiens store helt.

Hjalmar Johansen var en ekstremt sterk og allsidig idrettsmann, og kun 19 år gammel var han med på å stifte Idrætsforeningen Odd. I klubbens første protokoller står det 29. mars 1885 skrevet at:

«Allerede i lengere tid haveder blandt enkelte Herrer her i byen været tale om at danne en Klub, som skulle indbefatte al Slags Idræt og holdes i der i den Anledning Søndag den 29de Marts 1885 Møde hos Herr Hjalmar Johannesen».

Johansen var en kjent attraksjon i Skien og hadde imponert med saltomortaler rundt om i byen, og på fine dager kunne byens befolkning ofte se han gå på hendene på rekkverket på den 63 meter lange Damfoss bro. Som 20-åring deltok han i norgesmesterskapet i turn, som ble arrangert i Fredrikshald (nå Halden). Der ble Johansen Norgesmester. Tre år senere, i 1889 kom hans største bragd som turner da han, sammen med det norske landslaget i turn deltok på verdensutstillingen i Paris. Der ble han en verdenssensasjon da han fullførte lagets glansnummer. Lagledelsen stilte opp en rekke med 32 utvalgte publikummere, men resten av publikum var ikke fornøyd og ba om flere. Ti ekstra menn ble plukket ut og dermed stod 42 mann på rekke foran Hjalmar Johansen, som gjorde seg klar til å hoppe over alle sammen. Johansen tok fart og traff perfekt på trampolinen, fløy over de 42 hoder, landet fjellstøtt med armene slått ut, og fullførte det hele med et bukk fram mot dommerne. Publikum var i ekstase,  men publikum krevde mer, de var ikke fornøyd før Johansen hadde gjort enda et hopp – denne gang også vellykket. Ved premieutdelingen samme kveld mottok det norske lag gullmedalje, sølvmedalje og en porselenbyste av en fransk general – verdsatt til fire hundre francs. De ankom Skien og Norge som stolte verdensmestere, og Johansen fortsatte å imponere.

På et turnstevne i Bergen i 1890 ble Johansen utfordret både til turn og drikking, to ting han kunne ganske bra på den tiden. Det ble plassert to øl på den øverste loftsbjelke i lokalet og Johansen ble bedt om å gjøre «strekstøt», «håndstående», ta to armhevninger og så to slurker av glasset. Johansen klarte det utmerket, hans utfordrer bare såvidt. Etter dette overrasket Johansen de tilstedeværende ved å reise seg opp, ta et godt tilløp, slå en salto fra gulvet og opp på bordet, der han landet stilfullt mellom flasker og glass.

Plakaten fra verdensutstillingen i 1889.
Plakaten fra verdensutstillingen i 1889.

Fire år senere skrev Johansen seg inn i norsk polarhistorie, ved deltakelse på Nansens ferd med polarskuta Fram over Polhavet. Johansen hadde liten erfaring fra sjø og is, men hans fysikk og pågangsmot imponerte Nansen såpass at han fikk hyre som fyrbøter. Han må ha gjort et godt inntrykk, for da Nansen senere forstod at han måtte forlate skuta for å nå Nordpolen, plukket han med seg Johansen. Nansen og Johansen nådde aldri toppen av jorden, men kom nærmere enn noen andre før dem – 86 grader og 14 minutter nord. På sin tilbaketur hjem til Norge måtte de overvintre i et improvisert hi på Frans Josef Land, kjempe seg igjennom skruis og råker og ikke minst var nok Johansen takknemlig for sin fysikk da han ble angrepet av en isbjørn, som la han i bakken, men som han klarte å holde unna helt til Nansen fikk skutt den. Den eneste skaden isbjørnen fikk gjort, var i følge Nansen, at den skrapte vekk litt skitt på Johansens kinn, noe som medførte at Johansen fikk en hvit stripe på kinnet. Etter et enormt slit traff de på en engelsk ekspedisjon, som også befant seg på Frans Josef Land, og som seilte dem hjem til en enorm hyllest i Norge i august 1896.

Nansen og Johansen på tur.
Nansen og Johansen på tur.

Ved hjemkomsten i 1896 ble Johansen en nasjonal stjerne, men ting ble etterhvert trøbblete for han som hadde stått imot kulde, isbjørn og det arktiske mørke. Fra 1907- 09 dro han på både vellykkede og mislykkede ekspedisjoner på Svalbard, men det var hjemme i Norge han slet mest. Han begynte å drikke, skilte seg fra konen og måtte ved flere anledninger spørre om å få låne penger av Nansen.

I 1910 var han ombord på Fram og deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Antarktis. Grunnet uoverensstemmelser med Amundsen ble ikke Johansen plukket ut til å dra til selve Sydpolen. På hjemveien fra Antarktis mønstret Johansen av i Tasmania og fikk ansvar for å komme seg hjem igjen til Norge på egenhånd. Da han etterhvert ankom Norge i 1912 var han langt nede og 3. januar 1913 hørtes et skudd i Solli park i Oslo. Når verken saltomortaler over 42 menn, balansering på høye broer, slåsskamper med isbjørn kunne ta livet av han, var det han selv som maktet å gjøre det slutt for en stor polarfarer og idrettsmann.

Anders Bache er polarhistoriker.

Litteratur:

Roland Huntford. Frithjof Nansen: mennesket bak myten. Aschehoug, 1996

Ragnar Kvam jr. Den tredje mann. Gyldendal, 1997

Frithjof, Nansen. Fram over polhavet. Aschehoug, 1961

Alexander Wisting. Hjalmar Johansen: Seierens pris. Kagge forlag, 2012

frammuseum.no

Følg Olympiastadion på Facebook og Twitter!

Facebook: Olympiastadion

Twitter: Olympiastadion