Hva nå, Jordal Amfi?

Området som i dag går under navnet Jordal Idrettspark, var før kjent som Jordal Tæglverk. Fra 1847 til 1914 gravde arbeiderne ut leire som ble varmebehandlet og deretter brukt i boligutbyggingen i Oslo, som på den tiden vokste i høy hastighet takket være industrialiseringen langs Akerselva. Industrien endret landskapet på Jordal. Som navnet tilsier var det også en dal fra gammelt av, men gravingen gjorde deler av dalen om til en grop. Fra å ha en mer jevn kurve, ble dalen bråbratt. Noe man tydelig ser når man står vendt mot dagens Jordal Amfi og skråningen ned mot idrettsanlegget.

Alle idrettsanlegg krever store tomter. Fra store stadionutbyggninger hører man ofte historier om konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og utbyggerne. Dette har vært et av stridstemaene i Brasil, som arrangerer fotball VM i 2014 og OL i 2016. Der mange har blitt tvunget til å flytte fra områder som brukes til stadionutvikling. Lignende historier hører man også ifra Liverpool og området Anfield, hvor klubben fører en oppkjøpspolitikk/utpressningstaktikk av lokale husstander som står i veien for en utbygging av Anfield Road. Dette var også en problematikk som Oslo kommune stod ovenfor da det ble bestemt at Jordal-området skulle brukes til de olympiske vinterlekene i 1952.

For selv om industrien etterlot et stort hull, bodde det familier på kloss hold av det gamle teglverket. Stridens kjerne stod i Hølandsgata, med sine arbeiderboliger med mange boenheter. Da det ble besluttet at Jordal Amfi skulle bygges inn i en av de store gropene etter teglindustrien, betød det en rekke hus måtte rives. Rivningen skjedde i flere etapper. En del hus ble fjernet i forbindelse med byggingen til 1952, mens en håndfull hus ble stående igjen til 60- og 70-tallet.

Noen boligene som ble revet for å gi plass til Jordal Amfi.
Noen av boligene som ble revet for å gi plass til Amfien.
Jordal Idrettspark i 1965.
Jordal Idrettspark i 1965.

Når Oslo og Norge skal ta stilling til om et nytt OL skal arrangeres i hovedstaden, står igjen Jordal på listen over mulige arenaområder. Byantikvaren har allerede vært inne og fredet Jordal Amfi, noe som gjør det uaktuelt å renovere den gamle hallen til et nytt OL. Skal et nytt OL finne veien til Jordal-området, må en ny arena bygges. Oslo kommune har bestilt en omfattende utredning, hvor det foreslås å bygge en ny ishall ved siden av Jordal Amfi. Hallen skal romme 6000 tilskuere og brukes til curling og ishockey. Med denne lokasjonen må lekeapparatsområde og fotballbanen flyttes lenger ned i dalen. Selv om det ikke foreligger planer om å rive hus i denne OL-utbygningen, må man regne med reaksjoner fra dem som bor nærmest idrettsparken. Det er ikke utelukkende positivt å få et idrettsanlegg på kloss hold. Denne gangen er det beboerne i Odalsgata, på Vålerenga-siden av dalen, som skal få slite mest med den eventuelle utbyggingen. Les mer om Oslo kommunes utredning av området her.

Derfor er det verdt å minne om rivningene på Kampen-siden før OL i 1952. Et hvert mesterskap har en negativ pris ingen samfunnsøkonom er i stand til å beregne: Tap av minner og røtter. Samtidig kan man snu den umulige kalkylen på hodet og si at mesterskap har en positiv pris, som heller ingen samfunnsøkonom er i stand til å beregne: gode minner og tilhørighet.

Jordal Idrettspark 2022?
Jordal Idrettspark 2022?

Inntil videre er alt på planleggingsstadiet, men et av forslagene som foreligger, er å fjerne taket på Jordal Amfi og på nytt gjøre anlegget mer tilgjengelig for nabolaget. Byantikvaren er mest opptatt av å ivareta tribunene, ikke nødvendigvis hele Amfien, noe som åpner for nytenkning, og ikke minst en diskusjon om hvilke idretter som skal få plass i amfien. Vålerenga Fotball skal i utgangspunktet bygge en egen fotballarena på Valle Hovin, selv om utbyggingen lar vente på seg. I sin tid ble det diskutert hvorvidt Vålerenga skulle bygge fotballstadion på Jordal, noe de nærmeste naboene motsatte seg sterkt, da de fryktet et forferdelig trafikkaos. At Vålerenga Fotball skal etablerer seg på Jordal er allikevel en umulig tanke, Byantikvaren vil etter all sannsynlighet sette foten ned for å modernisere tribuneanlegget til å tilfredsstille kravene til den moderne fotballen. En annen idé som ikke lar realiseres, er å bygge den første cricketstadion i Norge. Til det er banearealet for lite. Hvis taket fjernes, fjernes også muligheten for at basket og håndball kan etableres på Amfien. Asfalt og betong er for lengst byttet ut med parkett. Flere spørsmål melder seg. Hva vil kommunen at Jordal Amfi skal passe til? Hvem skal få bruke den? Vil kommunen velge den trygge løsningen og anlegge nok en kunstgressbane? Den som lever får se. En ting er imidlertid sikkert, i Spania ville Jordal Amfi for lengst blitt bygget om til en tyrefektingsarena.

Les også: «Kupper’n på skateboard» – en artikkel om Jordal og Kampens rike idrettshistorie.

Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med Kampen Historielag. En stor takk til Lasse Solberg for informative og hyggelige samtaler om den rike idrettshistorien på Jordal/Kampen.