Kupper’n på skateboard

En junikveld gikk jeg over fotballbanen på Jordal idrettspark. I hjørnet nærmest Jordal Amfi stod en ungdomsgjeng i sirkel. Bak dem lå hockeykøller og hansker. Sommeren er tørrtreningens tid. Ingen istid, ingen matcher. To robuste trenere gikk inn i sirkelen, den ene spurte om gutta visste hva kjernemuskulatur var for noe, en invitasjon til å gjøre narr av trenerens kroppsfasong som hockeygutta ikke lot gå fra seg, med det resultat at flere ble sendt på løpetur opp den tunge bakken ved Jordal Amfi. Jeg fulgte etter. Kom meg etter hvert på toppen. Så utover anlegget. Ikke en fotball å se. Det gikk i hockey, lacrosse og skateboard. Var jeg virkelig i fotballkongeriket Norge?

Fotballen står sterkt over hele landet, også på Jordal, Kampen og Vålerenga. Men sett bort ifra Idrettshøyskolen på Kringsjå, finner man ingen steder i hovedstaden hvor så mange idretter har funnet et sted å kalle hjem opp igjennom historien. Ja, Jordal Idrettspark er kjent for alt annet enn fotball.

Den første delen av anlegget ble utviklet på 1930-tallet. Like mye av nød som av glede og overskudd. 20 og 30-årene var en periode med høy arbeidsledighet (bare spør Knut Hamsun) og myndighetene besluttet å igangsette en rekke arbeidstiltak, kalt nødsarbeid. Å rydde etter Jordal Tæglverk og utvikle Jordal Idrettspark var et av de største nødsarbeidene som ble gjennomført i Oslo. Noe hundretusenvis har hatt glede av i ettertid. Og Oslo Kommune er den dag i dag eier av Idrettsparken.

I begynnelsen holdt det lenge med en jordslette. Om vinteren sprøytet man vann over sletta og anla isbane. Knut «Kuppern» Johannsen kom selv ifra Kampen og hadde stor glede av skøyteisen, han trente heller i nærheten av sitt eget nabolag enn å reise vestover til Frogner stadion. Hjemme på egen is la han grunnlaget for alle sine gullmedaljer og verdensrekorder, som gjorde ham til en Norges mest populære idrettsmenn igjennom tidene. Selv om anlegget var populært til treningsbruk og fikk et omfattende tribuneanlegg, ble det aldri brukt til å arrangere store skøytestevner. Med unntak av tre NM på skøyter for kvinner i perioden 1949-1975.

Kuppern i kjent positur.
Kuppern i kjent positur.

På sommerstid var det friidrett og sykling som stod i førersetet. Sørlie-idrettslag (oppkalt etter Sørlie gård, nå revet, men som stod rett ovenfor dagens Tøyen t-baneanlegg) trente her. Idrettslaget var del av arbeidernes idrettsbevegelse og deltok regelmessig i Østkantstafetten (Østkantens svar på Holmenkollstafetten), som ble arrangert fram til andre verdenskrig. I arbeidernes idrettsmiljøer ble det tidlig åpnet opp for at også kvinner kunne drive med sport, i motsetning til den borgerlige idrettsbevegelsen, som sin natur tro, så det hele an.

På 40- og 50-tallet vokste speedway fram som en populær sport i Oslo, med idrettsanlegget på Dælenga som hovedarena for de største løpene, som tiltrakk seg titusenvis av tilskuere. På Jordal ble det også kjørt speedway, og fra Kampen kom en av Norges beste speedwaykjørere, Henry «Stompa» Andersen, som vant ett EM og to NM. I tillegg til speedway begynte man også å bruke Jordal idrettspark til banesykling. Dette varte riktignok ikke så lenge, da det ble utbygget velodrombane på Dælenga og Hasle. Men det nærmet seg slutten på den tiden da beboerne fra Jordal, Kampen og Vålerenga måtte reise ut av nabolaget for å se stor idrett. Da Oslo vant fram med søknaden om å arrangere vinter-OL i 1952, ble det besluttet å bygge amfi på Jordal. Nabolaget fikk sin egen storstue.

Amfien ble først bygget uten tak og ble derfor brukt både til sommer og vinteraktiviteter. Til å begynne med var det plass til 11 000 tilskuere i Jordal Amfi. På vinteren gikk det i ishockey og kunstløp, mens det ble spilt håndball på høyeste nivå i sommerhalvåret, blant annet med en NM-finale i 1965. Under OL i 52 ble det arrangert både hockeykamper og kunstløp i amfien. De store norske resultatene uteble, men anlegget ble raskt populært blant Oslos befolkning. I 1953 kom Sonja Henie tilbake til Oslo fra sin Hollywood-karriere og satte opp showet «Holiday Ice-Revue» som tiltrakk seg 360 000 tilskuere på 33 forestillinger. Jordal Amfi var så definitivt satt på kartet. Etter hvert skulle ishockeyen overta styringen på Jordal, med Vålerenga Hockey i førersetet. Klubben er en av Norges fremste ishockeyklubber, med 26 NM-titler og 29 seriemesterskap. Jordal Amfi hadde himmelen sjøl som tak fram til 1971, da anlegget gjennomgikk en omfattende rehabilitering som både gav tak over hodet og som reduserte tilskuerkapasiteten til rundt 4500, hovedsakelig på grunn av ønske om sitteplasser. I senere år har Vålerenga Hockey nytt godt av sin egen talentfabrikk som holder til i nabobygget, Ungdomshallen, oppført i 1989, og er forbehold isaktiviteter for barn og unge.

De olympiske ringene henger fortsatt på Jordal.
De olympiske ringene henger fortsatt på Jordal.

Nedenfor Ungdomshallen, ligger Jordal Idrettshall, hvor blant annet Vålerenga Håndball, Tøyen Taekwondoklubb og Oslo Bokseklubb holder til. Oslo Bokseklubb er en av Norges ledende bokseklubber. Norges boksedronning Cecilia Brækhus tilbrakte noen viktige år i sin amatørkarriere nettopp hos Oslo Bokseklubb. Boksingen har lang fartstid i dette strøket av byen, mye på grunn av boksingens tilknytning til arbeiderbevegelsen. Oppe på Kampen lå Kampen Sportshall (revet i 1939). Sportshallen var åsted for noe så sjeldent som et norsk idrettsopprør. Anledningen var en bokselandskamp mellom Norge og Sverige i 1928, der det norske publikummet, ikke så overraskende, raste mot dommerne etter at Sverige ble tildelt seieren. En av de måpende tilskuerne til opptøyet var en purung Per Jorsett, som siden ble en kjent og kjær NRK-kommentator. Vi setter over til Marienlyst og lar Jorsett selv kommentere:

– Publikum stormet ringen, øl- og vinflasker haglet i luften. Benkerader ble brukket og brukt som slagvåpen. Noen forsøkte å stanse den brølende og hysteriske massen. Ekstra mannskaper fra politiet kom, og først langt på natt ble det stille i den ramponerte Sportshallen. Skandale av rang.

Det er ingen tvil om at Jordal og Kampen-området har en av Norges rikeste idrettshistorier. Profiler fra så ulike idretter som boksing, ishockey, håndball, skøyter og speedwayracing har alle nedlagt hundrevis og tusenvis av treningstimer innenfor et relativt lite landstykke.  At området har en mangfoldig idrettshistorie, betyr ikke at idrettsbevegelsen hviler på historiebøkene. Idrettshverdagen på Jordal er stadig levende og omskiftende. I de senere år har det amerikanske fotballaget, Vålerenga Trolls, fått Jordal som hjemmebane. Det spilles cricket, lacrosse og landhockey, og ikke minst, det er bygget en flunkende ny skatepark på nedsiden av fotballbanen. Hvem vet, kanskje Kampens nye Kuppern står på skateboard? Under NM som ble arrangert i skateparken august 2012 var det flere lokale talenter som viste seg fram under juniormesterskapet.

I et Norge der det i hovedsak kun bygges fotballbaner, er Jordal Idrettspark en påminnelse om at det finnes så mye mer der ute enn kun fotball. Undersøkelser utarbeidet av Oslo kommune viser også at ungdom ønsker bedrede fasiliteter til flere idretter enn fotball og håndball. Interessen rundt fektesølvet til Bartosz Piasecki i London 2010, der NRK flyttet Dagsrevyen for at nasjonen kunne følge med på Piaseckis turnering, sier sitt. Eller hvordan Alexander Dale Oen har blitt til et helt folks bryst. Vi er såpass idrettsinteresserte her på berget, at vi kan bygge mer enn ballbinger. Enn så lenge må vi ta godt vare på Jordal Idrettspark.

Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med Kampen Historielag. En stor takk til Lasse Solberg for informative og hyggelige samtaler om den rike idrettshistorien på Jordal/Kampen.